Waste the Night ⌲

19 ~ Så lenge du er i nærheten

Med en gang jeg stenger igjen døra, kjenner jeg at jeg blir litt klaustrofobisk. Det lille rommet et så smalt at man nesten ikke kan ha større avstand mellom beina enn en meter. Veggene er slitte treplanker, men en flassende rødmaling på. Det ser ut som om de som bygde disse dusjrommene ikke hadde mye peiling på arkitektur, siden vannplankene har fått tydelige vannskader etter de få omgangene med dusjing.

I tillegg trenger jeg ikke snakke høyt for at de i naborommene kan høre meg, noe som ikke egner seg så bra for de folka som synger i dusjen.

Jeg låser døra, og slenger håndkleet fra meg over kanten på den, som ikke er høyere enn til hodet mitt.

"Max?"

Jeg hvisker nesten, og får et "Mhm" tilbake fra rommet ved siden av.

"Er du klar?" spør jeg nølende, og plasserer en hånd på spaken.

Hun sukker. "Jepp."

Vi teller til tre sammen, og drar i spaken for så å kjenne sjokkerende kaldt vann sprute hardt nedover kroppene våre. Hvis ikke pusten hadde satt seg fast i halsen, er jeg sikker på at jeg hadde skreket høyere enn folka i karusellene på tivoliet litt lengre borte. Og de hører man helt hit.

Jeg prøver å dekke meg til med armene i det jeg presser spaken nedover igjen, og blir stående og puste og pese en stund før jeg rører meg igjen.

"Fytti satan," hører jeg fra den andre siden av den tynne veggen.

"Det var jæskli kaldt," hikster jeg, og prøver å varme overarmene mine med å dra hendene fort opp og ned langs gåsehuden.

"Har du sjampo?" spør Max, og jeg sperrer opp øynene. Er vi virkelig nødt til å gjøre det en gang til?

Jeg trekker skjelven ut sjampoflasken av posen jeg satte fra meg på gulvet, som nå er fylt opp av isende vann.

"Her," mumler jeg, og skyver den fra meg i åpningen under veggen mellom oss.

"Takk," sukker hun, og skyver den tilbake igjen etter en liten stund.

Jeg presser litt av innholdet i håndflaten min, og drar det i det klissvåte håret mitt. Vi bestemte oss for å dusje med bikiniene våre på, siden dusjrommene tross alt er ganske avslørende, med tanke på at veggene akkurat dekker til huden mellom knærne og hodene våre. Tenk så ekkelt det må være for de høye folkene som dusjer her, som kan se ut i skogen imens de dusjer. Jeg slår mentalt til meg selv da den første som kommer opp i hodet mitt er Calum.

Han som ser ned på meg fra langt oppi skyene. Tenk å leve et liv fra vinkelen? Jeg rekker han bare til skuldrene, og tenk så lav Max er i forhold til han da, som er enda lavere enn meg. Når hun og Luke står ved siden av hverandre, kan man ikke være sikker på hvem som har en unormal høyde for alderen sin. Om det enten er han som er spesielt høy, eller hun som er spesielt lav.

Jeg kan tenkte meg at han er litt over 1,90 høy, og med Max sine knappe 1,60 meter ser hun ut som en unge i forhold.

"Klar for en runde to?" undrer Max, og avbryter meg i tankene mine.

"Ikke egentlig," ler jeg tilbake, men vi teller nok en gang til tre.

Denne gangen er ikke vannet like kaldt, før jeg kjenner en intens hodesmerte i det jeg har hold det skummete hodet mitt under vannet en stund.