Gutta

Brannen

I dag gleder jeg siden mamma og pappa kommer hjem i dag siden det var en familie fest hos bestemor og bestefar. Jeg var ikke der siden jeg var syk men nå er jeg frisk som en fisk.

1time senere

Mamma og pappa skulle kommet for 30minutter siden men de har ikke kommet, jeg begynner og bli litt bekymret. Bank bank, det er noen som banker på døren det kan ikke være mamma eller pappa siden de har nøkkel. Jeg åpnet døra og der var det en politimann han så litt trist ut "Selina walker" "ja det er meg" "jeg har noen forferdelige nyheter, hele familien din er død, de døde hos dine besteforeldre sitt hus, det begynte og brenne og ingen fikk seg ut i tide, jeg kondolerer" sa politimannen, "i morgen må du dra på barne hjem" etter å ha snakket lit og politimannen gått brøt jeg ut i gråt jeg gråt, jeg har sikkert gråt i ti minutter nå men jeg bryr meg ikke jeg kan bare ikke slutte og tenke på at alle i hele familien min er død, mamma, pappa, bestemor, bestefar, onkel, tante jeg hadde til og med en hund som het Stratos lit rart navn jeg vet men det er også litt søt.

Jeg er så trist jeg vil ikke på barne hjem derfor skal jeg rømme jeg vet ikke hvor men det er bedre en et dystert barnehjem, altså jeg måtte bare vente 1 år siden jeg er 17, og man må være 18 når man kan reise fra barne hjem. Men 1 år gidder jeg ikke å vente.

Jeg har pakket det jeg trenger i en bag. Nå er det bare og løp ut. Jeg gikk ut døra og begynte og løpe og løpe der fortest jeg har løpt noen sine. Jeg tenkte på m og p hvordan startet den teite brannen. Etter og ha tenkt litt hvor skal jeg bo? Hvor skal jeg få mat? Jeg begynte og gråte igjen, jeg hater og gråte. Jeg gråt og gråt klart ikke og stoppe, jeg falt sammen på en benk og begynte og hylgråte til min flaks begynte det og pøs regne jeg sukket og snufset. Plutselig kom det en gutte gjeng forbi, det så ut som om de var rundt 19 år. Guttene stoppet,"går det bra med deg" spurte han ene. "Jada det går bra med meg" løy jeg. Vi kan se at det er noe, du kan si det til oss" jeg tenkte litt hvorfor ikke har ikke noe annet og gjøre så kanskje de kan hjelpe meg. (SELINA FORTELER ALT TIL GUTTENE) "oi du har gått gjennom mye i dag" "ja, men dere kan gå nå jeg kan bare sove på denne benken" "nei nei nei du kan ikke sove på en benk ute i regne om natta, du kan bo med oss" sa dem alle i kor det var litt creppy det der liksom snakke helt likt samme tone fall også.

"Bo med dere jeg vet ikke helt jeg" altså jeg har egentlig lit lyst på og bli med dem men jeg kan jo ikke det. "Joda det går bra vi er snille og vi har ikke noe rot i huset vårt"
"Så dere bor sammen uten foreldre" alle nikket. "Greit men det er bare en natt" guttene jublet kanskje fordi de ikke ville la meg dø på denne benken jeg tror nok de hadde fått lit dårlig samvittighet. Jeg ble med guttene, så sa han ene gutten. "Hva heter du?" "Jeg heter Selina, dere da?"

----------------
Første kapittel av min nye bok håper dere liker boken så langt🤗😋