Waste the Night ⌲

14 ~ Endelig voksen

"Wooww..." mumler han, og smiler like bredt som en elefant. "Tusen takk, Cal," gliser han, og gir Calum en high five fra der han sitter under dyna, lent inntil den grå veggen.

Sånn fortsetter vi en stund, og av Michael får han et gavekort på et fast-food-sted Luke tydeligvis elsker i Australia, og av Ashton får han en haug med nye - og tydeligvis dyre - plektere, som i følge Michael er blant verdens beste. Max og jeg var litt usikre på hva vi skulle gi han, så av oss får han et armbånd med en L på.

"Bare sitt stille to sek," sier Ashton, og fisker telefonen sin opp fra lomma. "Smiiil," sier han, og knipser et par selfies med alle her vi sitter i senga og feirer Lukes attenårsdag.

"Såå, road trip i dag, eller?" undrer Ashton, og Luke nikker ivrig. "Hvor skal vi?"

"Kanke røpe noe," svarer Luke lurt, og fikler med det nye armbåndet sitt.

"Det er du som er bursdagsbarnet, og vi som burde overraske deg," himler Ashton med øynene. "Dessuten er det jeg som blir nødt til å kjøre, så jeg vil helst vite hvor vi skal."

Luke ser ut til å gruble en stund, og nikker likegyldig. "Vi skal til en klippe."

"En hva for noe?" spør Calum, og rynker brynene sammen.

"En klippe."

"Hva skal vi gjøre der?" spør Michael, og lager figurer av sølvfolien gavene tidligere var omringet av.

"Kanke røpe for mye," siterer Luke seg selv, med en litt irritert tone i stemmen. Michael skyter hendene opp i været, som for å si "jeg gir opp", "ikke arrester meg", eller i dette tilfellet "ok, sorry da".

"Er det langt vekk?" spør Ashton, som tydeligvis må vite alt. Jeg skjønner han godt jeg, disse guttene kan være vansklig å holde styr på. Fint å vite alle regler, liksom.

"Vi blir der nok til i morgen, så ja," svarer Luke enkelt, og Calum reagerer med å sende den blonde gutten et uforstående blikk.

"Vi skal være på en klippe hele natta?" spør han, og det virker ikke som om han helt skjønner noen ting.

"Vi tar med teltet," svarer Luke, som tydeligvis har tenkt gjennom alt veldig nøye. Calum nikker sagte, men virker ikke helt fornøyd.

"Det er jo mulig å sove i bilen, så det er ingen krise hvis noen synes det er for trangt. Men da anbefaler jeg at Calum og Leona sover hver for seg," flirer han, og Calum slår Luke hardt i overarmen.

"Au!"

"Da setter vi vel i gang å pakke," sier Ashton, og hopper ut av senga.

"Hva burde vi ha med?" spør Max, rett før Ashton rekker å gå ut av vogna. "Varme klær, mat. Kanskje et pledd. Dopapir," ramser han opp, og er plutselig ute av synet.

Det tar ikke lang tid før alle er oppe og pakker sekker og bagger, og Luke og jeg bestemmer oss for å gå til kiosken for å handle inn mat og snacks.

"Hvordan er det å være atten?" spør jeg på veien, og han gliser stort.

"Såå mye forskjell!" jubler han sarkastisk, og får meg til å le, selvom jeg må innrømme at jeg blir litt flau.

"Men det er jo en ting det bringer, da," sier han med et lurt smil om munnen. Når vi går inn i det hvite kioskteltet, går han rett mot drikkeavdelingen. Gjett hva han tar.

"Nå unngår vi kanskje en gretten Calum også," fniser han, og tar opp en hel ølkasse, med nærmere tjue bokser i. Dette kommer til å bli en gøyal natt, tenker jeg for meg selv. Bare synd jeg og Max ikke er atten enda.

Han gliser stort, og ser drømmende ned på ølen han bærer imens han spaserer videre innover teltet. På veien mot kassa plukker han opp et par andre ting; sånn som chipsposer og et kart. Når jeg er i ferd med å ta imot mer snacks han plukker ut, sier han noe som nesten får meg til å miste alt jeg har i hendene.

"Såå, hva synes du om Calum?"

"Ehm, han er vel kul han," svarer jeg, og prøver å virke så chill som mulig. Kan ikke akkurat si at jeg lykkes så veldig.

"Bare kul?" spør han mistenksomt, og hever et øyebryn. Jeg prøver å gjemme rødmen jeg kjenner snike seg innpå, og ignorerer kommentaren hans.

Nei, han er mye mer enn kul.

"Ååå, du rødmer!" gliser han ivrig, og hopper så smått opp og ned, uten å miste kontrollen på alt han har i hendene.

"Vi er bare venner..." mumler jeg sjenert, og prøver egentlig å overtale meg selv mer enn den lyse gutten.

"Sikker på at han vet det?" fleiper han, og jeg rødmer om mulig enda mer.

"Du vet, for første gang på lenge, så har han faktisk vært glad når han har avsluttet en dag. Og jeg tror det er på grunn av deg, Leona," sier han lavt, der han går foran meg. Jeg kjenner kriblinger spre seg rundt i kroppen, og jeg blir varm innvendig.

Vi betaler det vi har samlet sammen på den lille runden i teltet, og går mot utgangen igjen. Rett før vi er ute i sommersolen igjen, lener han seg nærmere meg og hvisker;

"Dessuten kaller han ikke hvem som helst for Engel i forkledning på kontaktlista si."

***

"ENGEL I FORKLEDNING?!" spytter Max, og jeg er sikker på at jeg kan kjenne en matbit lande på kinnet mitt.

"Hysj, ikke så høyt!" hvisker jeg desperat, og er sikker på at jeg hadde puttet hendene mine foran munnen hennes hvis hun ikke hadde hatt tygd mat nedover haka. "Ja, i hvert fall i følge Luke..." mumler jeg rødmende, og stryker fjeset i Luberts myke pels for å skjule smilet mitt.

Rett før Max er i ferd med å åpne munnen igjen, vibrerer telefonen min på bordet. Begge blir helt stille, og bare stirrer på mobilen, hvor en melding har ploppet opp på låst-skjermen.

"Jeg ler seriøst hvis det der er Calum," sier Max, og jeg lener meg frem og plukker skjermen opp.

Calpal: Jeg håper dere husket å kjøpe øl

Jeg skjærer en litt forvirret grimase, og i sidesynet kan jeg se Max sperre opp øynene. Sendte han feil, eller prøver han å være morsom?

"Hva står det, hvem er det?!"

Jeg sier ingen ting, og bare taster inn et svar.

Meg: Er det noe du skriver bare for å ha en grunn til å chatte med meg? :p

Han ser meldingen med en gang den er sendt, og jeg kan se at han skriver.

"Få se!" maser Max med masse mat i munnen, og gjør et forsøk på å strekke seg etter telefonen min, som jeg uheldigvis glipper ut av det åpne vinduet. Både jeg og Max fryser, og ser skeptiske på hverandre, før vi setter farten ut av campingvogna vår.

Vi stormer rundt vogna, og finner telefonen min liggende med skjermen nedover i det grønne gresset. Jeg plukker den opp, og blir sjokkert når jeg ser en stor sprekk tvers over skjermen. Jeg trykker på hjemknappen, men ingen ting skjer.

"Jeg tror den er ødelagt..." mumler jeg, og prøver flere ganger, men uten hell.

"Seriøst?" spør Max, og drar den ut av hendene mine. Nå får jeg aldri se hva han svarer. Ikke før mobilen er fikset i hvert fall, og gudene vet hvor lang tid det kan ta.

Akkurat da jeg skal reise meg opp for å legge den på et trygt sted i vogna, roper noen på oss.

"Max! Leona!"

Vi snur oss likt, og spotter Ashton vinke etter oppmerksomheten vår. "Vi har et problem!"

+

KAN VI BARE TA ETT MINUTT OG NYTE DEN NYDELIGE GIFEN AV CALUM?!? omgggg

Jeg håper dere liker boka så langt, for jeg eelsker å skrive på den! Neste kapittel blir spennende, så vomment hvis du vil ha den foort :):)

Puss, ily