Waste the Night ⌲

11 ~ Stønn og latter

"Går det bra med Calum?" spør hun men øynene låst på telefonen sin, som om jeg vet det bedre enn henne.

Jeg trekker på skuldrene, og glir inn på sofaen tvers over henne. Jeg legger hodet på bordplaten, og lukker øynene.

"Han virker ganske oppslukt i deg."

Jeg spretter med ett opp igjen, og setter pusten fast i halsen. "U-unnskyld?"

Hun ser på meg med hevede øyebryn, og vet at jeg hørte henne.

"Jeg tviler," sier jeg, og drar fingeren min i sirkler på det tynne trebordet.

"Du. Han hadde ikke gått rundt og holdt hender med hvem som helst," sier hun utfordrende, og legger seg ned i sofaen, så jeg bare kan se knærne hun bøyer oppover over bordet.

Jeg rødmer av tanken på at vi holdt hender, og rister på hodet. Kanskje hun har rett?

"Hun Abby virker jo ganske perfekt for han," mumler jeg litt deppa, og Max spruter ut i latter.

"Abby? Phahah, det dummeste jeg har hørt!"

Jeg sprekker opp i et smil også, og fisker opp mobilen fra baklomma når den vibrerer.

Calpal: Skjer?

Jeg smiler for meg selv, og biter meg uviten i underleppa.

"Er det Calum?" fniser Max fra den andre siden av bordet, og jeg kaster en pute på henne, for å få fokuset hennes vekk fra at jeg rødmer som en sjuendeklassing.

"Hva skriver han da?" ler hun, og legger puten under hodet, uten å slippe meg med blikket.

Jeg mumler et "ingenting," og er ikke sikker på om at hun i det hele tatt kan høre det.

"Awww, du rødmer, Lea! Kom, vi stikker over til han."

Jeg ser på hun med oppsperrede øyne, og rister panisk på hodet.

"Kom igjen!" ber hun, og trommer utålmodig på det ustabile bordet. "Da går jeg alene," sier hun, og setter opp farten mot døra. Jeg smetter opp fra den harde sofaen, og følger etter henne, som nå fniser.

Når jeg ser den brune vogna foran meg, angrer jeg med en gang på at jeg ble med.

"Kom igjen, ikke vær en kylling," erter Max, og setter opp farten jeg tydeligvis har sunket.

På vei inn, kan jeg se Ashton og Luke sette opp det sjokkerende lille teltet utenfor den fargerike vogna. Skal alle vi virkelig sove inni der? Så mye som Max sparker med beina og flakser med armene når hun sover, så er jeg sikker på at det egentlig bare er plass til henne der. Så lite er det.

Før jeg vet ordet av det, er vi inni den brune vogna igjen, og jeg snur fokuset mot Calum som sitter i sofaen, og trykker på den knuste mobilskjermen.

Han snur seg mot oss, og jeg kjenner jeg vil gjemme meg bak Max når han sagte stirrer meg opp og ned. Men siden hun er ganske mye mindre enn meg, så hadde det ikke hjulpet noe særlig.

Når øynene hans treffer mine etterpå, sender det tomme blikket hans frysninger langs ryggraden min. Jeg snur meg rødmende bort, og jeg kan se hvordan Max himler med øynene av oppførselen vår.

"Oj, jeg tror jeg glemte å mate Lubert, jeg. Morna!" sier hun, før hun smetter ut av døra, og etterlater meg alene med den solbrune gutten.

Akkurat nå vil jeg bare stjele trommestikken hennes, og trykke den opp rompa hennes, men jeg står fortsatt like stille.

Hva skal jeg gjøre nå? Jeg kan jo ikke akkurat følge etter henne.

Calum sier ikke noe, men klapper bare hånden ved siden av seg på sofaen, for å vise at jeg kan sette meg.