Waste the Night ⌲

7 ~ Mister Mysterious

"Det blir gøy," smiler Ashton og klapper i hendene, noe som får både Max og jeg til å dulte borti hverandre av bevegelsen.

Supergøy, tenker jeg for meg selv.

Etter at kortstokken har blitt ryddet vekk og sola gått ned, bestemmer vi oss for å ta kvelden. I morgen blir en hektisk dag - med både øving til storscena og fotballturnering. Jeg kjenner allerede hvor utslitt jeg kommer til å være til kvelden kommer, og for å hindre at det skjer før ballen i det hele tatt er ute på banen enda, må jeg få sovet og slappet av ganske mye.

Max og jeg er tilbake fra dohuset og har allerede dratt på oss pysjbuksene, da jeg finner Calum fortsatt sitte inne i vogna vår med telefonen min i hendene. Han lager noen stygge grimaser - som jeg egentlig synes er ganske søte, men det sier jeg ikke - imens han holder inne tommelen på skjermen.

"Calum!" roper jeg og prøver å holde meg litt sur, men klarer det ikke helt, og begynner heller å le imens jeg drar telefonen min ut av hendene hans og dumper ned ved siden av han i sofaen.

Jeg blar igjennom et par av bildene han tok, og merker at han på noen av dem har strukket ut leppene sine og heist på øyebrynene akkurat som en jente i tenårene gjør - noe som får meg til å le hysterisk.

Han drar telefonen umiddelbart ut av hånda mi, som legger seg på magen min imens jeg slenger hodet bakover i latter.

Da jeg gløtter bort på skjermen ser jeg at han blar igjennom filtrene, og stopper på det som gjør bildet svart-hvitt. Han lager et trist fjes og later som at han gråter og tar et par flere bilder. Jeg fniser litt over hvor søt han er, og han lager dobbelthake - noe som får meg til å bryte ut i latter nok en gang.

"Nå er det nok," fniser jeg når jeg har roet meg ned og skrur av telefonen i hendene hans.

"Men, men-"

"Ikke noe men," sier jeg og strekker ut pekefingeren min foran han. "Du kan bruke din egen telefon."

"Men den er ødelagt," sukker han og ser på meg med dådyrøyne.

"Din skyld," sier jeg, trekker på skuldrene og later som at jeg ikke bryr meg.

"Men Leooonaaaa," ber han, tar hendene mine i sine varme og gode, og jeg blir med en gang helt stille. Den varme følelsen bruser igjennom kroppen min igjen, og et smil lurer seg oppover munnviken min, men jeg holder det tilbake.

Jeg titter et millisekund ned på hendene våre, og merker hvor mye jeg egentlig liker det. Selvom jeg vet det ikke betyr noe, så liker jeg å tro det.

"Nope," svarer jeg og rister på hodet.

Calum stønner og reiser seg opp fra sofaen. Han legger telefonen min på bordet og gir meg et siste trist blikk før han går smilende ut av vogna.

"Natta!" roper jeg drømmende etter han, og sitter nå igjen alene i vogna.

Jeg gjør sofaen og bordet om til en stor seng og gjør den klar for natten med dyner og puter. Da Max og jeg ligger stille i senga og bare hører på musikken som kommer utenfra, lyser telefonen min opp hele vogna en liten stund.

Jeg plukker den forundret opp fra gulvet - hvor jeg la den når jeg beddet, og ser meldinger fra et ugjenkjennelig nummer under navnet "Mister Mysterious."