My diary[f.s]

Del 2

| Throwback 2013 |

Jeg orker ikke mer, denne verdnen er ikke bra for meg. Jeg trenger mamma og pappa. Jeg er ingenting uten dem. Jeg så reiste meg opp fra krakken og gikk not rekverket. Vannet langt nede var så fint og glitret, selvom det var midnatt og ingen båter var å se på vannet.

Jeg klaret opp på rekverket og satt meg der. Mine siste minutter. Jeg vil si hade til de personene som betyr noe for meg, som fortsatt lever. Men det er forsent nå. Det er nå, eller aldri. "Cass, stopp!"skrek en stemme bak meg.

Jeg så over skulderen min. Andreas sto der anpusten og holdt seg på beina. "Du får ikke lov å gjøre det her. Jeg skal hjelpe deg og det vet du! Ikke forlat meg"sa han og gikk noen skritt mot meg.

"Et skritt til og jeg hopper!"skrek jeg dønn seriøs. Andreas så på meg med store øyne. "Okok, men tenk over dette Cass. Er det virkelig vært det? Det er så mye du ikke har opplevd enda, du er 14. Vil du ikke se hva verden har å by på?"spurte han.

Jeg pustet rolig inn og ut. "Skjønner du ikke at jeg ikke orker mer?"spurte jeg. Han nikket. "Jo, jeg skjønner det jævlig godt, hvis du gjør dette blir jeg med deg. Du vet jeg er seriøs"sa han og gikk til meg.

"Bli hos meg"sa han og holdt rundt midjen min. Jeg ristet på hodet. "Det er ikke sånn det funker Andreas. Jeg må gjøre det"sa jeg.

Andreas tørket seg rundt øynene. "Andreas...... gråter du?"spurte jeg og prøve å få øyekontakt med han.

"Hva faen tror du? Vi er bestevenner. Jeg kan ikke leve uten bestevennen min, jeg hadde gjort alt for deg"sa han og så på meg.

"Bestevenner"sa jeg om og om igjen, samtidig som jeg hoppet ned fra rekverket. Jeg landet vedsiden av Andreas. Andreas klemte meg hardt og lenge. Helt til Gustav og faren til Andreas fant oss.

| Throwback over |

"Cassandra, er du hjemme?"ropte Gustav fra kjøkkenet når jeg kom hjem fra skolen. "Ja" Jeg la fra meg sekken, tok av skoene og gikk inn til Gustav. Han lagde mat. "Hva skjer?"spurte jeg og pekte på maten.

"Vi får besøk av Silvia, Hans, Andreas og Milla"sa han og startet å kutte grønnsaker. Silvia, Hans, Andreas og Milla er noen gode venner av oss. Silvia og Hans er foreldrene til Andreas og Milla. Milla er 5 år gammel og Andreas er 16, like gammel som meg altså.

Når jeg flyttet inn til Elin og Gustav bodde Silvia, Hans, Andreas og Milla i nabohuset. Andreas og jeg ble fort gode venner, og er det enda. Jeg er veldig glad for at jeg har Andreas, jeg kan fortelle han alt.

Vi går ikke på samme skole fordi Andreas flyttet med familien sin inn til Stockholm sentrum. Det er veldig, veldig dumt."Så kult! Når kommer de?"spurte jeg. "30 minutter"mumlet Gustav og fortsatte med maten. Jeg løp opp på rommet mitt for å skifte klær. Det ble til et par vanlige svarte jeans med et stort hul på det ene kneet, og en grå hettegenser det står 'Follow your heart' på med svart skrift.

Jeg satt håret opp i en hestehale og gikk ned i stua. "Cassandra? Kan du komme hit litt?"spurte Elin som var på kjøkkenet nå. Jeg reiste meg opp og gikk inn til henne. "Skal vi ha jordbær og is til dessert, eller sjokoladepudding?"spurte hun. "Jordbær og is, det er favoritt-desserten til Milla"sa jeg og smilte. Hun nikket og smilte tilbake. Jeg satt meg i stua og tok noen selfie's.

*bankbankbank*

"Hei! Så hyggelig at dere kunne komme!"det var Elin som åpnet døren. Jeg gikk ut i gangen. "Hei Cassandra"sa Silvia og gav meg en klem. "Hei, hvordan går det?"spurte jeg. "Veldig bra, med deg?"

"Helt supert"svarte jeg. Silvia gikk til Elin og Hans pratet med Gustav, samtidig som han holdt Milla. "Hei Cass"sa Andreas og gav meg en lang klem. "Hei Andreas"

"Skal vi gå opp på rommet mitt?"spurte jeg. Han nikket og smilte. "Cassandra? Kan dere ta med Milla?"spurte Gustav. "Ja, selfølgelig" "Vil du være med opp på rommet mitt Milla?"spurte jeg og så på Milla. Hun ristet på hodet. "Jeg vil være med pappa"sa hun. Jeg nikket og fikk med Andreas opp på rommet mitt. Vi satt oss i sengen min. "Så fortell meg om hva som skjer"sa Andreas. "Hva skal jeg fortelle om?"

Andreas så ned på meg. "Hvordan har du det?"spurte han. "Ganske bra. Jeg overlever skolen. Ingen er slemme mot meg"mumlet jeg. "Cass, jeg mener noe annet"sa han og sukket.

"Åh, det.. Det går ikke så bra"sa jeg og dro opp genser-ermet. Andreas vet om at jeg kutter meg og egentlig alt om meg. Men han får ikke lese i dagboken min, det får ingen. Han strøk hånden sin over kuttene mine.

"Lov meg at du slutter. Gjør det for meg"sa han. "Du vet jeg ikke kan love det"jeg stirret ut av vinduet. Det regnet enda. Regnet fikk meg til å tenke på Felix. Det kommer når du minst venter det, og kan være der lenge, også gå.

"Jeg er veldig glad i deg, Cassandra. Og jeg vil ikke miste deg"hvisket Andreas og la armen sin rundt skulderen min. "Jeg vet"

"Det er mat!"skrek Elin. Vi spiste og koste oss resten av kvelden med is og jordbær til dessert. Og Milla elsket det!

-----------
Andre del! Kommenter hva du synes:)