{1} Krigen som forandret alt

43 4 4
                                    

NB: VIKTIG INFORMASJON PÅ SLUTTEN AV KAPITTELET!


Som alle andre normale mennesker ble jeg født. Men jeg hadde kanskje en liten annerledes barndom enn det som er normalt. Det hele startet som sagt med det som er menneskets start på livet, fødsel. Jeg kom til verden skrikende og dekkende i blod, med en syk mor. Moren min var originalt en ganske sterk og frisk person, men i løpet av graviditeten med meg ble hun bare sykere og sykere uten at noen visste hvorfor. 

Jeg ble lagt hos mamma så fort jeg hadde blitt undersøkt og tullet inn i ett teppe. Hun døde fort etter. Hun hadde brukt sine siste krefter på å få kunne møte meg. Pappa fortalte meg dette når jeg var liten. Hvor blek og syk mamma var. Hvordan grepet hennes ble svakere og svakere. Hvordan hun smilte en siste gang til pappa før hun forsvant inn i den dype søvn.

Etter det var vi bare en familie på 4. Pappa, storesøsteren min Zara, storebroren min Phillip og meg. Storesøster var den som måtte ta morsrollen i familien, hun var bare 12 år gammel. Pappa var ofte ute om kveldene, så det var storesøster og storebror som oppdrog meg.  Phillip og jeg hadde ett godt bånd, selv om han var 9 år eldre enn meg. 

Jeg hadde ingen aning om hva fremtiden min hadde å gi. Jeg hadde heller ingen aning om hvor forferdelig og vanskelig den kom til å bli. Jeg trodde jeg hadde en god framtid i vente, men jeg tok visst feil. Kraftig feil.

Jeg fikk ofte skylden på for å ha drept mamma. Alle dømte meg, men jeg var for liten til å vite at det var meg de dømte. De fleste i byen likte mamma. Men de begynte å hate meg, og det endte med at jeg fikk trusler etter meg. Det hele endte med at vi måtte flytte til Ukraina når jeg fylte 4 år. Grunnen til at vi flyttet til Ukraina er at pappa er halvt ukrainsk, og familien hans ville han skulle komme hjem så fort de fikk vite hva som skjedde med mamma. Det gikk ganske fint å bo i Ukraina en periode, men en dag så forandret det seg. Etter 7 fredelige år i Ukraina skulle det vise seg at det ikke var så fredelig. Det var ganske ampert i byen byen vi bodde i. Og en dag så brøt det ut til krig. En blodig krig. En krig ingen var sikre på om vi kom til å overleve. Pappa ble med i den krigen. Han ville beskytte familien. Pappa døde etter 5 år i krig. Krigen ble bare verre, og mer blodig. Det vart en større trussel å bli værende i landet, så jeg, Zara og Phillip bestemte oss for å flykte til Norge igjen.

Vi hadde ganske dårlig tid på oss. Vi hadde folk etter oss. Så vi måtte pakke fort og ta med oss det mest nødvendige tingene vi trengte. Så hver av oss tok med en sekk. Vi hadde alle litt mat og drikke i hver av sekkene. I tillegg til de ekstra tingene vi måtte ta med. Jeg slang opp i noen klær, dagboken min og ett fotografi av hele familien min før jeg ble født, og mamma døde.

Og så var det bare å begynne på den tynge og lange reisen vi hadde i vente. Vi måtte krysse grensen til Russland innen solnedgang, og vi hadde bare 18 timer på oss. Vi begynte på den lange og tunge ferden, med ingen aning om hav vi hadde i vente. Vi hadde krysset fjell og veier, og hadde ikke hatt tid til pauser. Jeg følte hele tiden at vi hadde noen bak oss som så på oss, men Zara og Phillip ble bare irritert på meg og sa jeg burde stoppe med tullingen min. Men like etter de hadde sagt det kom det menn løpende etter oss. Jeg befgnte å springe for harde livet med Zara og Phillip litt lengre bak meg. Jeg hørte ett skrik, og snudde meg. Det var Zara! Hun ble tatt av den ene mannen. Jeg stoppet opp, samme gjorde Phillip. Phillip Ble revet ned av en svær barbarisk mann. Jeg så på Zara og Phillip. De ropte og sa jeg måtte løpe så ført jeg kunne over grensen og dit vi hadde planer om å komme, altså til Norge. Jeg så på de. Tårer hadde dannet seg og begynt å renne uten at jeg hadde lagt merke til det. Dette var muligens siste gang jeg noengang kom til å se dem. Og jeg kunne ikke gjøre noe for å redde dem heller. Jeg ble fort dratt tilbake til virkeligheten da jeg kom på hvilken situasjon jeg var i. Det var en mann på vei mot meg.

Jeg snudde meg fort å begynte å springe. Springe fortere enn noen gang. Springe som om livet mitt var i fare, noe som det var. Jeg snudde meg etter jeg hadde sprunget i noe som føltes ut som en evighet. Jeg så ingen. Jeg stoppet å springe og hev etter pusten som aldri før. Jeg var sliten og utmattet. Jeg hadde ikke lange veien før jeg krysset grensen. Jeg kunne tydelig se grensen noen 100 meter foran meg. Jeg startet å gå. Skrittene mine var tunge, og de ble tyngre og tyngre. Det var ikke lenge før jeg lå nede på bakken. Jeg så en skygge komme gående mot meg, men det var det siste jeg så før alt mørknet.

Jeg våkner opp å setter meg opp. Jeg har ett teppe på meg, og jeg husker ikke å ha tatt på meg ett teppe. Det siste jeg vet er at jeg kollapset. Jeg ser meg lit rundt. Det er ett bål like med eg, og det er bekmørkt. Stjernene skinner klarere enn noen gang. Og månen er på sitt fulleste. Jeg fortsetter å stirre på himmelen før noen avbryter meg.

"har du sovet godt?"


Viktig informasjon!

Heihei alle sammen! Jeg er tilbake og motivert til å skrive. Jeg hadde originalt skrevet denne boken før, men jeg fikk noen så geniale gode ideer at jeg bare måtte skrive om kapittelet og endre litt på noen detaljer. Så nå som jeg er ferdig med dette kapittelet skal jeg bare endre litt på de neste kapitlene før jeg publiserer det neste kapitlet. Men historien har mange endringer, så om du har lest denne boken før, så anbefaler jeg deg å lese denne på nytt da det er store forandringer. Og med det går jeg viere til neste ting jeg skulle ta opp med dere. Jeg tenker å starte opp flere prosjekter nå, siden jeg har så mange gode ideer på gang. Jeg har allerede begynt å skrive på "Drømmen min om han" og det er bare å sjekke den ut! For øyeblikket er det bare 1 kapittel på den boken, men det kommer flere deler snart. PÅ både denne boken og den andre. Mulig jeg kommer ut med flere historier senere, men tenker å begynne med disse 2 og få publisert litt på de først. Så med det er det bare å kose seg med lesingen. OG ikke glem å kommentere og stem på boken :)

-The awesome pancake!

FlyktenWhere stories live. Discover now