Havfolkets Hemmeligheter

del 2

"Jeg... Jeg kan puste" sa plutselig Maya og ble overrasket over at hun tydeligvis kunne snakke og. "Så klart du kan puste" sa jenta og lo. "Men... Dette skal ikke være mulig. Hvordan er dette mulig?" spurte Maya.
"Hvorfor skulle det ikke være mulig?" spurte jenta og beveget elegant rundt henne i en sirkel.

"Og hvem er du egentlig?" spurte Maya i tilegg.
"Jeg er Clara. Jeg er fra havfolket" svarte jenta.
"Havfolket?" spurte Maya forvirret.
"Ja, du kan bli med til der vi bor hvis du vil" svarte Clara og smilte fra øre til øre.
"Ja det hadde vært fint" svarte Maya.

Clara hadde en liten blomsterkrans på hodet, så det ut som, men den var av mest kvister med tang og små edelstener. Plutselig begynte edelstenene å lyse og de lyste opp store deler av vannet rundt dem. Clara begynte å bevege seg i retningen hun hadde kommet fra. Hun beveget seg bortover i vannet, ikke som om hun svømte eller gikk, men som om hun fløy bortover. Og hun dro Maya etter seg gjennom vannet. Etterhvert lærte også Maya seg å komme seg igjennom vannet på samme måte.

Etter kort tid kom de frem til en gruppe med andre personer på deres alder. Klærene de hadde på seg så gamle og slitte ut, men alle sammen så veldig hyggelige ut. De sto i en ring og holdt hender. De sa noen ord i kor som Maya ikke kunne forstå. En av dem skilte seg ut. Hun hadde en veldig pen sølvfarget kjole, og isteden for blomsterkransen så hadde hun en sølvkrone. Jenta med sølvkronen sto i midten og det så ut som om hun var lederen.

Da hun la merke til Maya og Clara, fikk hun alle til å stoppe å si de ordene og så svømte hun fort bort til Maya og Clara. "Clara hvor har du vært? Vi har vært så bekymret for deg" sa jenta med sølvkronen og så bekymringsfullt på Clara. "Jeg beklager Cordelia, men jeg møtte en ny jente" sa Clara og snudde seg mot Maya.

"Så hyggelig. Hva heter du da frøken?" sa jenta med sølvkronen og smilte til Maya.
"Jeg heter Maya" sa Maya og smilte tilbake.