Feilen som forandret alt

Tilbake på skolebenken

Jeg våknet brått. Jeg var gjennomsvett og peste tungt. Jeg hadde akkurat hatt en forferdelig drøm. I drømmen hadde jeg drømt at jeg hadde blitt forfulgt, og så ble jeg kidnappet. Det var helt forferdelig. Det virket så ekte. Skremmende ekte.

Den deilige lukten av ferske rundstykker kilte i neseborene. Mens jeg gikk ned trappen kunne jeg tydelig høre Sigur leke med bilene sine. Han var veldig høylytt og lagde irriterende bil lyder med munnen sin. Pappa satt og leste avisen mens han gomlet fornøyd på et rundstykke.

Når jeg satte meg ved bordet kikket han opp på meg. "God morgen" sa han oppmuntrende. "Det er ikke noen god morgen i dag pappa" svarte jeg litt grettent. Han så spørrende på meg men tok hintet og fortsatte å lese avisen ivrig. Mamma kom innført bare morgenkåpe inn på kjøkkenet. Det var tydelig at hun var trøtt, men hun gjorde sitt beste for å skjule det. "Gleder du deg til første skoledag etter ferien da, vennen?" Spurte hun med hes stemme. Det var egentlig ikke noe big of a deal.. Det var liksom bare en uke med ferie. Kunne godt ha vært to. "Hadde ikke gjort noe med et par dager til med ferie altså" svarer jeg men finner fort ut at hun ikke hører etter. Hun er allerede for opptatt med å fikse seg en kopp kaffe.

Jeg spiser opp frokosten min, gir en klem til mamma & pappa og kysser Sigur på pannen. Han reagerer ved å skrike ut "Æææææsjj, JENTELUS!" Jeg flirer av han og begynner og gå mot døra.

Da jeg ankom kantina møtte Lisa meg med et stort smil. Lisa og jeg har vært bestevenner så lenge jeg kan huske. Etterfulgt av Lisa kom Henrik og Lars. De var mine absolutt nærmeste. "Hei Hanna" sier Lisa fort og gir meg en god klem. "Halla balla!" Roper Lars ut. Og Henrik gir meg bare et gutte aktig nikk. "Hei dere, hva har dere gjort i ferien?" Spør jeg. Ikke fordi jeg bryr meg sånn kjempe mye men for å få samtalen i gang. Og så begynte vi å skravle om alt og ingenting. Og skoledagen gikk forbi.