Del 2

51 6 0
                                    

Luna's p.o.v

Jeg halter litt men kommer meg hjem til slutt med kaninen i munnen. Jeg går sakte inn i hulen altså hjemmet mitt. En ny lukt fyller nesen min. Det er et menneske her. Jeg hører det puste sakte. Det sover sikkert. Poetene mine beveger seg sakte men sikkert lengre inn i hulen. Jeg er nesten fremme til det store runde "rommet". Øynene mine glir over rommet. Jeg ser en jente ligge i hjørnet sammenkrøllet i en ball. Månen skinner på det korte sølv håret hennes. Hva gjorde hun her? Jeg slakket på hodet. Uansett hun er på mitt territoriet. Jeg går bort til hun og knurrer. Hun sperrer opp øynene og spretter opp på fire ben som om hun var en ulv selv. Hun står i aggressiv posisjon akkurat som meg.

Shadow's p.o.v

Jeg hører noen knurre til meg og spretter opp på instinkt. Jeg knurrer tilbake og stirrer rett inn i øynene på en ulv. Ulven stopper å knurre og setter seg ned. Hun ser veldig forvirret ut og skakker på hodet. Jeg skakker på hodet selv. Hun går sakte rundt meg og studerer meg nøye, fortsatt forvirret. Hun lukter litt på meg og later som hun spyr.
"Hvem er'ru?" Spør jeg.

Overraskende nok svarer hun. "Luna vel, spørsmålet er: hvem er du?"

"Kiyiya Amaru Shadow vell, duh hvem
ellers"

"Hvordan kan du forstå hva jeg sier?" Svarer Luna.

"Vet vell ikke jeg!" Sier jeg kanskje litt høyt og gjesper.

"Hm, hvorfor er du her?" Sier hun.

"Orker ikke mer av mennesker" sukker jeg.

"Du er et menneske"

"Er jeg vell ikke! Vell kanskje jeg ligner på ett, men jeg er ulv og drage også"

"Okay...." Svarer hun og gjesper. "Du kan bli her til i morgen" sier hun trøtt og legger seg ned. Jeg legger meg ned litt unna og skjelver litt. Jeg lukker øynene.

Luna's p.o.v

Jeg krabber litt bortover mot Shadow. Hun åpner øynene og jeg bråstopper og later som jeg sover. Shadow lukker øynene og jeg krabber enda litt nærmere. Hun åpner øynene igjen. Og jeg later som jeg sover. "Luna" sier hun. "Ja?" Hvisker jeg. "Jeg vet du krabber nærmere og nærmere meg." Hvisker hun. Jeg rødmer så pelsen min sikkert er helt rød. "Hehe.... Natta" hvisker jeg flau. "Natta" svarer Shadow. Jeg lukker øynene. Nå er det Shadow som krabber mot meg. Hun legger armen sin rundt meg gjesper. Vi sovner.

Our little pack (Norwegian)Where stories live. Discover now