min egen vei.

høstmorgen.

Det var en kald morgen tidlig oktober. Jeg strakk meg like lang som jeg var i senga mi som har blitt altfor kort. Det var mørkt på rommet mitt, men noen lys flekker hadde sneket seg gjennom gardinene. Jeg reiste meg opp og dro den ene gardinen til siden. Jeg myste av hvor lyst det var. Høst er en vakker årstid. Bladene faller på bakken og gjør alt oransje. Oransje er min favoritt farge. Veggene på rommet mitt var til og med en lys oransje farge. Da jeg tittet bort på klokka og skjønte at det virkelig var på tide og stå opp, slang jeg begge føttene på gulvet som var ganske så kaldt og subbet jeg bort til kommoden min for å hente meg et par sokker. I dag hadde jeg virkelig lyst til å ta med meg kameraet mitt og ta noen fine høstbilder. Kameraet fikk jeg av bestemor som døde for 1 år siden. Hun bodde her hos meg og pappa de siste månedene. Jeg vet ikke hvorfor. Kanskje hun hadde det på følelsen at det snart var hennes tur.

Jeg åpnet døra og gikk ut i stua hvor jeg fant pappa med en kaffekopp i den ene hånda og avisa i den andre. Jeg tok meg selv i å nesten liste meg ut av rommet mitt og mot han selv om han satt med ryggen til. "God morgen, Ronja." sa han uten å snu seg og uten en eneste følelse. "God morgen." sa jeg kjapt før jeg gikk en smule fortere inn på kjøkkenet. Det var ikke mye på dette kjøkkenet, men jeg tok meg et eple og satt meg ned på det firkanta spisebordet vårt med to stoler. Jeg satt og så ut av vinduet mens en sang av The Beatles gikk på radioen. En ganske så fredfull morgen spør du meg. Ut av vinduet så jeg den lille skogen noen meter unna hvor jeg og en venninne pleide å leke i da jeg var mindre. Jeg så naboen sin katt, Robin. En dame som gikk tur med hunden sin. Jeg vet ikke hvilken rase, men det var en mellomstor en. Sånn som jeg liker. Jeg så postmannen som akkurat la posten i postkassa vår. Han så inn i vinduet, smilte til meg og kjørte av gårde. Selv om jeg kun hadde på meg pysj gikk jeg ut for å hente posten. Tilfelle det var noe viktig. Da jeg åpnet døra, kjente jeg den kalde høstvinden. Jeg smilte av følelsen. Jeg tuslet de 2-3 meterne og åpnet postkassa og fant kun reklame. En lettelse kan man vel si. Jeg tuslet inn igjen da jeg møtte pappa i døra. Han sto i åpningen av døra lang som han var, rett opp og ned. Han sto bare og så på meg. Jeg rakte frem posten og han dro den ut av henda på meg. Han bladde gjennom et par ganger før han gikk inn i stua igjen og satt seg ned i stolen sin. Jeg tenkte at dette var mitt tegn til å komme meg ut av huset og ta noen bilder.

Jeg gikk inn på rommet mitt igjen og åpnet alle skuffene mine i kommoden for å finne noen varme plagg. Jeg tok ola buksa mi, slang med et par lange sokker og en varm blå ullgenser som bestemor hadde strikka. Jeg dro alt på meg og gikk inn på badet for å se meg kjapt i speilet. Jeg satt det lysebrune, silkemyke håret mitt i en slags dott før jeg dro med meg kamera og gikk ut for å ta med på meg sko. Jeg hadde med meg en bag med kamera, noen mynter, et par hansker og en bok. Pappa reagerte i det jeg tok i dørhåndtaket. "Hvor skal du hen, vesla?" Jeg slapp håndtaket og snudde meg rundt. "Bare en tur ut for å ta bilder." sa jeg med et skeivt smil. Han pustet hardt ut gjennom nesa. "Javel. Kom nå hjem før sengetid." sa han bare og tok avisen foran ansiktet igjen. Uten å si et ord røsket jeg opp døra og gikk. Jeg pustet dypt gjennom nesa og begynte å gå mot min favoritt sted og ta bilder. Nemlig parken.

____

håper dere liker starten<3