Ketil er streit (2021)

16 KAIZERS KEBAB

Stillhet. Ketil kremter, og hører Nadines sympatiske stemme i hodet. Han skyver den kjapt vekk - han vil ikke snakke om det. Det er ikke så mye å gjøre på tivoliet enda, så de går rundt og titter på utstillingene og spiser sukkerspinn. (Terje spør fyren som lager dem hvor mange kalorier de har, og Ketil sier at han mest sannsynlig ikke vil vite det.) Det er ikke en forferdelig date, men den er ikke særlig bra heller. Ketil vurderer sterkt å aldri gå på flere dater så lenge han lever.

Det er først når de setter seg på pariserhjulet at Terje signaliserer at han vil snakke om ting, og Ketil innser at han er fanget. Han begynner å svette til tross for vinden som suser rundt dem.
"Hør ... jeg ville bare si at før ting gikk skeis mellom oss, så likte jeg deg veldig godt," sier Terje lavt. Han lener armen sin på setekanten bak Ketil, som har veldig lyst til å gjemme seg i armkroken hans. Gjerne bare forsvinne i samme slengen. Han sukker.
"Jeg liker deg også veldig godt. Det ble bare veldig ... mye."
"Er det noen andre som vet at du er skeiv?"

Ketil blåser tungt ut med munnen.
"Vel, nå veit jo vennene mine det, og bortsett fra hele greia med Ivar, så ... næh. Det hjelper litt at Nadine og gjengen er så kule om det. Det var bare så ... jeg følte meg så aleine, hvis du skjønner? Selv om jeg har skeive venner så er det ingen av dem som har trøbbel med å være åpen." Terje nikker.
"Jeg vokste opp i en liten bygd i Hardanger. Jeg vet godt hvor tøft det er å føle seg alene."
"Jeg antar du tok det bedre enn meg," sukker Ketil. Terje ler. Den høye, dype rumlelatteren sin.
"Langt ifra. Jeg knuste hjertet til mamma i tenårene," sier han, og snøfter for seg selv. "Men det er lenge siden, og jeg har jobbet mye med meg selv. Blitt bedre. Tatt meg sammen."

Ketil minnes at dette er den samme fyren som har Føkk Off skrevet på ankelen. Han lurer på hva som ligger bak den tatoveringen. Han skal til å spørre, men blir distrahert av at Terje smiler til ham.
"Men ikke stress, Ketil. Vi tar dette i ditt tempo, okei? Jeg har ingen forventninger om at vi skal bli offentlige på Facebook eller råkline så alle ser det."
"Det er litt synd," blunker Ketil.

Så de kysser.

Det er ikke sånn som det har vært i fylla - røft og hastig og munner som krasjer sammen. Dette er fint og forsiktig, og får Ketil til å smelte inn i det. De sitter omfavnet mens hjulet er på toppen, og Ketil gidder ikke engang å sjekke utsikten. Den varme hånda til Terje mot nakken er mye, mye viktigere. Ketil lener hånda mot brystkassa hans etterpå, og sukker tungt.
"Faen heller. Det var aldri meininga at jeg skulle like deg så godt," mumler han lavt - nesten så han ikke vil at Terje skal høre det. Han bare blunker.
"Bra jeg er så uimotståelig da."
"Jeg veit du kødder, men det ekke morsomt. Det hadde vært mye enklere om du bare var en one night stand."
"Men også mye mer kjedelig," mumler Terje, og trekker ham inn i et nytt kyss.

Det varer helt til Ketil får noe vått slengt på skulderen, og banner høyt idet en kaklende måke seiler over hodet hans.
"Jævla drittfugl!" vræler han, og skjærer en grimase idet han ser den hvite dritten som renner nedover jakka. Terje tar fram papir fra lomma, og de får tørket mesteparten vekk, sammen med verdigheten til Ketil. Terje gjør en beundringsverdig innsats, men klarer ikke å holde tilbake fliret.
"Du er søt når du er gretten," ler han. Ketil bare grynter surt. Det er fortsatt en svak, hvit flekk på jakka hans.

Til tross for dette er han i bedre humør innen de har forlatt tivoliet og vandrer langs bryggekanten ved kysten. Ketil kjenner på en syk trang til å holde hånda hans, men kvitter seg fort med tanken. Tåpelig. Tenk om noen ser dem? Tanken er mer skremmende enn Ketil vil innrømme. Han lurer på om han ville vært mer chill med dette om det ikke hadde vært for Ivar.

Lukten av kebab fyller nesa, og det er fort alt Ketil kan tenke på.
"Sulten?" spør han, og nikker mot den lille boden ved stranda. Det står "KAIZERS KEBAB" i skrikende, falmende bokstaver. Terje klikker med tunga.
"Nja ... kanskje." Ketil sender ham et blikk.
"Du står og teller kalorier akkurat nå, gjør du ikke?" Han får et beklagende blikk i retur.
"Sorry. Jeg prøver å bli bedre," ler han. "Det er bare ... man blir så lett revet inn i treningsbobla, og da er det plutselig alt man klarer å tenke på."
"Så bra du har meg til å skeie ut med, da," svarer Ketil lett, og går bort til luka.
"Halla, Savi. Kan jeg få to spesialer?"

En eldre, skjeggete mann med gråsprengt hår titter ut og myser på ham.
"Ah, Ketil. God kveld! Alt vel?"
"Alt vel. Bare sulten."
"Det må vi gjøre noe med. Adil, to spesialer!" En yngre gutt som står og halvsover ved grillen skvetter til, og begynner straks å forberede maten.
"Kaizers har visstnok vært her i alle år. De har den beste kebaben i fylket," gjesper Ketil, og lener seg mot veggen.
"Vokste du opp her?" spør Terje, som står med hendene i lomma og ser utover brygga.
"Næ. Nabokommunen. Dette er det tredje året jeg studerer her."

Terje smiler, som om noe er morsomt.
"Hva?" spør Ketil.
"Ingenting. Det er bare gøy at vi gjør alt omvendt. Det er fint å bli kjent med deg." Ketil syns det er så klissete sagt at han ikke klarer å svare, som passer fint, for maten blir klar rett etterpå.

Brygga er fuktig etter gårsdagens regnskyll, så de setter seg på jakkene sine. Ketil sine føtter dingler utenfor kanten, og han kan så vidt skimte sitt eget speilbilde i det dype, anonyme vannet.
"Fy faen," er alt Terje sier, etter noen biter. Han ser ut som en personlig trener som har sneket seg til en dobbel sjokolademilkshake. Ketil bare gliser.
"Jeg veit det." Det er overraskende god stemning mens de spiser - Ketil lærer at Terje har en stor familie, alltid vokst opp med hund, og at han har lengtet etter å komme seg vekk fra Hardanger siden tenårene.
"Også kommer du hit?" ler Ketil. "Jævla taper. Du skulle blitt en sånn aksjemann på Wall Street, ellerno." Terje snøfter.
"Ikke helt min greie, det heller. Jeg liker Rakroa. Det har en helt spesiell sjarm. Og hekser, la oss ikke glemme."
"Nei, de må vi ikke glemme," smiler Ketil. Han lener seg tilbake på hendene sine og sukker.
"Fy faen, jeg er stappmett. Orker du å rulle meg hjem?"
"Bare hvis du ruller meg hjem etterpå."

De hjelper hverandre opp, og vindkastet kommer fra ingensteds. Ketil faller nesten overende, rett i havet, men Terje klarer å huke ham inn - og faller ned i vannet istedenfor.
"TERJE!" vræler Ketil, idet et tungt plask drønner i ørene. Helvete! Skal Ketil hoppe etter? Kaste ned en livvest? Ringe 113?
"Det går bra!" gisper en halvkvalt stemme. Terje klamrer seg til søylen under brygga og hoster rundt skvulpende vann. Håret henger vått i ansiktet hans. "Jeg kan svømme i land."
"Sikker?" roper Ketil. Terje svarer ikke, bare begynner å svømme. Det er ikke langt bort til stigen, men det er iskaldt ute, og Ketil er vanvittig imponert.

Han prøver å hjelpe ham opp stigen, men Terje er minst tretti centimeter høyere og veier et tonn muskler; det er så vidt Ketil ikke faller uti med ham. Han klarer å kave seg opp på brygga, iskald og klissvåt. Han lener seg på hendene og hoster, mens Savi kommer løpende med et teppe.
"Fy faen. Vi må få deg hjem," mumler Ketil. Savi er hyggelig nok til å skaffe dem en taxi, kjørt av broren som nekter å ta betalt. Ketil prøver først å spørre Terje hvor han bor, men han klaprer sånn med tennene at de ender opp hos Ketil.

Han lurer på om dette bare er en del av den kroniske Edvartsen-uflaksen, eller om han er dømt til å ha rare dater så lenge han lever.

***

Ketil stirrer i kommoden sin mens Terje tar en lang, varm dusj, og innser at han har veldig få ting som kommer til å passe noen med brede Eplemann-skuldre. Heldigvis finner han en eldgammel skjorte som Nikolai pleide å sove i da de delte internatrom, samt en bokser.
"Jeg ... trokke noen av mine bukser kommer til å passe deg," påpeker han, mens Terje kommer bort. Han har fått på seg Nikolai sin skjorte og tørker håret sitt.
"Det går fint. Takk for lånet," smiler han. Hjertet til Ketil hopper over et par slag.
"Null stress. Æhm ... vil du se en film, eller noe? Jeg har masse tepper."

De ender med å ligge inntullet i tre tepper med hver sin kopp kakao og se på en film Ketil nesten ikke følger med på. Han er for opptatt av å tenke på hvor tett de ligger, og følelsen av hjerteslagene til Terje når han ligger nært nok brystkassa hans. Terje har en arm slengt rundt midjen hans og halvsover. Ketil smiler dumt. 

Verdens beste date.