Ketil er streit (2021)

16 KAIZERS KEBAB

Terje står og tekster på mobilen sin. Han har på seg en mørk vindjakke, åpen med en tradisjonell islender-genser under. Det er første gang Ketil ser ham bruke en lue. Han har aldri lignet mer på en norsk fisker. Kanskje han heller skal bli "Fiskemann" framfor Eplemann, tenker han med et snøft.
"Hei," hilser han, og kremter. Vær normal, Ketil. Dette klarer du. Terje ser opp, legger bort mobilen, og tilbyr et lite smil.
"Hallo," svarer han, og nikker mot himmelen. "Dystre greier, dette her."
"Yr sa det skulle lysne," mumler Ketil. Herregud - tenk at de står der og snakker om været.

Terje smiler. Hever øyenbrynet.
"Du slår meg ikke som en person som sjekker værmeldinga."
"Du gjetter korrekt. Men hei, en date er en date," svarer Ketil, og trekker henkastet på skuldrene. Som om dette ikke er en big deal i det hele tatt. Terjes smil blir litt mer genuint.
"Så hva er egentlig greia med tivoliet? Det sto at det skulle komme enda flere greier til en festival neste helg?"

Ketil er takknemlig for at de kan snakke om noe helt annet. Han nikker, og de går bort til luka for å kjøpe billetter.
"Ja, ok, så greia er at Rakroa var kjent som en magisk by i vikingtiden, fordi det visstnok bodde masse hekser her som ofret mennesker til gudene for å beskytte byen. Ordførern elsker å tjene på det, så vi har en festival hvert år rundt Halloween." Terje får en nyve i panna.
"Men nå er vi jo midt i november?"
"Ja, de hadde noe trøbbel sist måned og måtte utsette det. Ordførern spøker med at det var en forhekselse ellerno."
"Så du tror ikke på heksemytene?" spør han, og studerer et lite skilt ved en messingstatue som beskriver ofringene. Ketil vurderer å ikke svare, men til slutt trekker han på skuldrene.
"Næh, men festivalen er gøy. Bestemora til Elias pleier alltid å lage vanvittig god bakst til en av bodene, og faren til Tamara pleier å ha en sjømannsutstilling om vikingskipene og mytene rundt det. Vi pleier å dra og bli dritings alle sammen."

Teje snøfter. De kaster blink på et av spillene i bodene.
"Er det det eneste du gjør når du henger med vennene dine?"
"Ikke det eneste," gliser Ketil. "Vi spiller en del ishockey. Og Nadine liker ikke å drikke, så vi gjør andre greier."
"Jeg ante ikke at du spilte ishockey."
"Var vel ikke relevant info for å ligge med meg." Han hører selv at det er en litt klein kommentar, og helbommer på blinken. Terje kommenterer ikke på det, og treffer godt nok til en lusen tredjeplass. Det vinner ham en liten revebamse med store, tomme øyne. Irisene har grønt glitter rundt seg.

Terje gir den til ham, og Ketil smiler skjevt.
"Takk." De går videre i stillhet i noen sekunder (som føles ut som evigheter) til Ketil sukker.
"Så ... hva liker du å gjøre? Annet enn å feste og telle aksjer?"
"Hmm. Jeg trener en del. Så elsker jeg å være ute i naturen. Har også veldig lyst på hund, men det er ikke tillatt hvor jeg bor nå." Ketil er ikke fan av noen av de tre tingene. Han begynner å lure på om dette er en dårlig idè - hvis de kun har kjemi i senga, er det noen vits i å prøve på noe mer?

Men han vil gjøre et ordentlig forsøk først. Så han nikker.
"Æhm ... hvor bor du nå, egentlig? Vi har aldri vært hos deg."
"Tja, du bor alene, så det var alltid mer beleilig. Jeg bor like ved sentrum, på fjellsiden." Ketil ler.
"Så jeg, studenten, bor aleine, mens den fæncy BI-gutten bor i kollektiv? Det henger ikke helt på greip."
"Jeg flytta hit med barndomsvenninna mi, så vi bestemte oss for å leie sammen i første omgang. Jeg vurderer å kjøpe noe her hvis jobben går bra."

Ketil graver i minnet etter detaljer de har snakket om før.
"Så, er han ... var det sjefen din, som var så kjip? Er han fortsatt det?"
"Han er ikke sjefen min, sånn egentlig. Men Børge er sykemeldt, og Bernard er daglig leder for bedriften. Han er fortsatt like drittsekk som alltid."
"Hva er greia hans? Er han like kjip mot alle?"
"Njaaa ... spesielt meg. Jeg er nyutdannet og var veldig heldig med jobben, og det vet han. Så det er lettere å tråkke på mine tær enn andres. Han får meg til å gjøre store deler av hans jobb i tillegg til min, på toppen av at han liker å bruke meg som kaffegutt." Han sukker og drar en hånd over ansiktet. "Det var originalt derfor jeg begynte å henge så mye på fester. Var så deilig å slippe unna jobbstresset."
"Så bra at det har gått så fint med oss, da, så du slipper å tenke på det også," svarer Ketil. Terje ler.
"Ja, sant. Problemfritt."