My Loving Brother (Norwegian Bieber Love Story)

My Loving Brother (Norwegian Bieber Love Story) - Chapter 3

"Jeg kan bare ikke tro det. Tenk at du er her" Jeg smilte og skjøv enda en skje med kake inn i munnen min mens jeg nikket. Lucy satt å hyperventlierte stille for seg selv uten at Justin så det. Jeg svelgte og så over på Lucy. "Hils på han da?" Hun ristet på hodet og fortsatte med den gale pustingen sin. "Hvem er det?" Jeg så på Justin før jeg så lurt på Lucy "Dette er min gale, flotte fantastiske bestevenn som er obsessed med deg. Verdens største Belieber sikkert" Justin lo og satt ned fatet før han kom mot Lucy og ga henne en stor klem.

Lucys øyne vokste til tusen og var klar til å sprette ut. "Hun kommer til å hyle snart atlså Justin" Justin lo og trakk seg fra henne. "Unnskyld. Jeg må ut" Pipte Lucy og sprang ut. Kort etter hørte man et hyl og jeg var i full latterkrampe på sofaen. "Du vet at du ikke er så snill med henne søs?" Justin la armen rundt skulderen min og bustet til håret mitt. Jeg spratt opp og så stygt på han. "La meg si deg en ting Justin!" Han nikket og viste tegn til at jeg skulle fortsette. "Jeg har ikke møtt deg på to år så det er en ting du bør vite" Jeg trakk pusten dypt. "Ingen! Og da sier jeg ingen! Rører håret mitt! Ok?" Han gliste og nikket. "Greit søs. Alt for deg" Jeg himlet med øynene og satt meg ned et stykke unna han. "Men seriøst. Du er ikke snill med henne" Jeg så han på og hevet et øyenbryn. "Ikke snill? Herregud Justin!" Sa jeg frustrert og og satt meg mot han. "Alt hun gjør er å snakke om deg. Aner du hvordan det er? Nei....." Jeg sukket ut og la hodet ned i sofaen.

Justin lo og dro opp hodet mitt. "Greit søs. Men seriøst...." Jeg hevet begge øyenbryne mot han. "Jeg har savnet deg" Han dro meg inn i en stor klem og holdt på å skvise hele meg. Han har muskler, det skal han ha. Jeg la armene rundt han og klemte han tilbake. Hodet mitt lå på skuldra hans mens jeg hadde øynene lukket. Jeg nøt det øyeblikket jeg hadde sammen med broren min. Skjedde ikke så ofte nå som vi var på hver vår side av jorden for det meste. Justins kropp begynte sakte å ristet litt og skulderen min ble våt. "Ikke gråt Justin. ikke her" Hvisket jeg og strøk han på ryggen. "Jeg har savnet deg så mye Gabby" Hulket han. Jeg strevde med å ikke gråte selv. Han var nok den personen jeg brydde meg mest om her i verden og uten han vet jeg ikke hva jeg skulle ha gjort. "Shh... i dag skal vi være glade. Ok?" Jeg trakk meg unna han og tørket de tårene som hadde sneket seg ut av øynene hans. Justin nikket og plaserte et falskt smil på leppene sine. "Går ikke på den der" Han sukket og la seg bak i sofaen med bena på lårene mine. "Husker du når vi var mindre?" Jeg så usikkert på han. Ikke helt sikker hva han skal til nå. "Når du fikk din første kjæreste og jeg var så sjalu fordi jeg også ville ha kjæreste" Jeg lo og lente meg bak i sofaen. "Jo, jeg husker det. Du var sur hele den uken" Han nikket og lukket øynene for noen sekunder. "Også den gangen jeg tvang deg til å kysse meg" Jeg nikket mens jeg lo. "Ja. Husker du hvor sur mamma ble?" Justin smilte og jeg tenkte tilbake på den dagen.

Flashback:

Jeg og Justin satt på rommet mitt og jeg hadde faktisk fått han til å leke med dukkene mine. Han skulle være gutt da selvfølgelig og ha den kuleste bilen som jeg ville ha. Brødre er noe dritt noen ganger. "Jamen. De er kjærester. Du kan ikke gå rundt og si at de ikke er det!" Sutret jeg og hev fra meg barbiedukken jeg hadde i hånda. "Kan jeg så det. Hvorfor vil en gutt kysse en jente? Det er bare ekkelt" Sa Justin og lagde brekkelyder mens han tok opp den dukken jeg nettopp hadde holdt. "Nei! Få den!" Ropte jeg nærmest og krøp over til Justin. "Nei. Jeg skal vise deg hvor ekkelt det er når folk kysser" Han plaserte begge dukkene framfor hverandre og skivste hodene deres sammen mens han lagde kysselyder. Jeg ristet på hodet og dro dukken fra han. "Det er ikke sånn det er!" Sa jeg bestemt og satt meg tilbake og fant fram en kjole dukken kunne ha. "Jo. Skal jeg vise deg?" Jeg så fort opp på han og ristet på hodet. "Nei! Du gjorde det jo nettopp!" Justin ristet på hodet og skjøv bort dukkene. "Jeg mener sånn her!" Han tok hodet mitt i hendene sine og smaket meg på leppene før han satt seg tilbake. "JUSTIN DREW BIEBER! HVA ER DET DU TROR DU GJØR?" Begge to så på mamma som nærmest hadde ild i øynene mens hun så på Justin. "Hun forstod jo ikke. Hun kan jo ikke kysse!" Konstanterte Justin mens han pekte på meg. "Han tvang meg mamma! Han er slem" Jeg startet å gråte som en annen liten unge. Ok, jeg er fem. Jeg er en liten unge. Justin rakte tunge til meg og stormet ut av rommet med mamma etter seg. Jeg sluttet å gråte å smilte lurt. Endelig får jeg leke alene.

Flashback end

Jeg smilte og så over på Justin som fortsatt hadde øynene lukket. "Også den gangen vi holdt på å stjele bestefars bil. Det var nesten som han oppdaget oss" Lo Justin mens han åpnet øynene. Jeg nikket og så mot døra hvor bestefar tilfeldigvis sto. "Shit..." mumlet Justin. Jeg kunne ikke ha sagt meg mer enig.