Da Agatha (17) prøver å ta livet sitt, ved å hoppe utfor et stup, kommer Logan til unnsetning, selv om hun absolutt ikke ville bli reddet. Foreldrene og lillebroren hennes døde for 1 år siden i en traffikk ulykke. Det var den dagen Aggie var hjemme...
Timen var ferdig og jeg sto foran skapet mitt, og la inn engelsk bøkene.
«Ble du ferdig eller?» Spurte Damian og så på meg med tvil i blikket, der han sto lent opp mot siden av skapet ved siden av mitt. Jeg løftet termosen til munnen min før jeg svarte.
«Selvfølgelig.» Jeg ga han et blikk som sa: 'så klart, jeg er jo bare best' før jeg lo. «Jeg ble akkurat ferdig før hun sa at vi ikke fikk skrive mer. Du da?» Jeg snudde meg for å se på han.
«Nesten, hadde jeg hatt fem minutter til så.» Sa han og smilte til meg. Jeg gjengjeldte smilet og vendte blikket mot timeplanen. Etterpå, etter nynorsk, har jeg matte. Jeg pustet tungt ut. Når jeg var mindre, på den tiden hvor matte betydde pluss og minus, og kanskje litt gange, den gangen kan jeg huske at det var gøy. Nå? Ikke så mye. Damian så ansiktet mitt og sjekket timeplanen min. Han skar en grimase.
«Matte.. Kos deg! Det blir vist bare verre og verre.» Uttrykket hans var lattermildt, han kjente meg godt.
«Ha..Ha..Ha..» Sa jeg sarkastisk og så oppgitt på han. «Hva skal du nå da?»
Han smilte ertende til meg. «Naturfag. I dag er dagen for den blomster og biene filmen.» Han lo litt av seg selv før han sa: «Nei da, men ja, skal ha naturfag.»
Det blir en lang dag.
***********
«Husk at vi er på biblioteket, så vær stille og hvisk hvis dere skal snakke. Takk!» Jeg sto med norsk bøkene mine foran meg, på et bord som Damian hadde valgt. Det var en av de bordene som var mer privat, litt for seg selv, som ga oss mer sjanse for at ingen kom og forstyrret oss. Testen vi hadde fått av norsk læreren, Kjetil, virket ikke særlig fristende. Det var en nynorsk test. Noe jeg ikke akkurat ble kjempe glad for. Da var nesten (og bare nesten) matte bedre. Jeg studerte spørsmålene med termosen mot munnen. Damian hadde glemt igjen boken med hjelpemidler i, den man bare får en av, per gruppe, så vi hadde ingen hjelpemidler. Han hadde vært borte en stund nå.
Jeg sto og irriterte meg over det, akkurat da det vibrerte i lommen min. Jeg lirket mobilen min opp av lommen og forsikret meg om at ingen så meg.
Oops! This image does not follow our content guidelines. To continue publishing, please remove it or upload a different image.
Jeg så lenge på meldingen med øyebrynene trukket sammen. Han viste at jeg var på skolen, sant? Han må jo det! Vi snakket om det i går.
Oops! This image does not follow our content guidelines. To continue publishing, please remove it or upload a different image.
