21. Bittet av Anneli96

972 43 22
                                    

AGGIE*

I bilen var det eneste jeg hørte musikken fra høyttalerne.

Det var en av yndlings sangene mine.

3 doors down. 'Here without you'

Jeg fulgte med på veien og hørte ordene komme i slow motion.

'I'm here without you baby,

But you’re still on my lonely mind.

I think about you baby,

And dream about you all the time.

I'm here without you baby,

But you’re still with me in my dreams.

And tonight girl,

There’s only you and me.'

Tankene mine gikk førts til de jeg savnet aller mest. Familien min.

Like fort som de hadde kommet ble de blåst bort og erstattet av Logan.

Vi hadde en slags greie, og jeg var utrolig glad i ham.

Han kunne være den rette.

Plutselig stoppet sangen, og nyhetene kom strømmende ut av høyttalerne. Det tok ikke lange tiden før Ethan lente seg fram fra baksetet og slo av radioen.

"Er det bare jeg som ikke orker nyheter?" Spurte han men han lente seg tilbake i setet og sukket.

Jeg snudde meg, om smilte sørgelig. "Nei, du er ikke den eneste." Jeg sukket og dro ned vinduet. Den friske sommer luften traff meg i ansiktet og jeg slappet helt av.

Vi kjørte forbi et skilt som det sto «80» på. Madelen giret fort og fortsatte å se rett frem på veien.

Veien krysset og plutselig var vi på E6.

"Hvor langt.." Jeg ventet og omformulerte meg. "Hvor lang tid tar det til jeg er hjemme?"

Jeg sa 'hjemme',  selv om det er tanten min jeg bor hos, men det var liksom 'hjemme' nå.

Madelen snudde seg smilende mot meg. "Nja..En time til...cirka."

"Cirka, ja." Sa Ethan og smilte.

Det ble stille en stund, det virket som om alle tenkte på noe.

Det var da jeg kom på noe, siden Ethan er her.

"Ethan?" Jeg så på han fra sminke speilet.

"Ja?" Svarte han forsiktig, og dro på ordene.

"Hva mente du egentlig da du sa at jeg hadde gått glipp av mye?"

Det var liksom det jeg buste ut med, når ingen hadde sakt noe på en stund. Jeg så alvorlig på han i speilet, men det hjalp ikke. Han bare smilte lurt, som en ti-åring som hadde en skikkelig hemmelighet, men som ikke ville dele den med noen.

Det var snakk om den første dagen han kom inn på soverommet da Logan og jeg snakket. Første gangen jeg så han.

Smilet til Ethan endret seg ikke, og han sa ingenting.

"Han kommer ikke til å fortelle deg det, Aggie." Sa Madelen og så skuffet på Ethan i rygge speilet. Jeg snudde meg mot henne da hun fortsatte.

"Han forteller nesten aldri hva han ser. Derfor synes han det er morsomt å si A og ikke B. Resten av familien er veldig lei den delen." Hun nikket skuffet mot han.

Jeg snudde meg og så på Ethan i speilet, smilet hans hadde bleknet litt.

Litt, det var langt ifra borte.

Bittet (Norwegian)Where stories live. Discover now