The Field Mouse and the Lion

34 1 5
                                    

Ok, I apologize for the terrible cheesiness of this story, just remember: I WROTE THIS IN 2005! I was 8... And I translated it directly from Norwegian (which is what it was originally written in) so the typical (already pretty cheesy and dumb-sounding) endings are even worse in English :S basically I'm just posting this so that my failitude is clear to anyone who wants to see it xP so, enjoy, and please no hateful comments... It won't help 8 year old me's self esteem ;)

Also: the original is posted below the translation...

--------------------

Once upon a time, a dark and stormy night, with thunder and lightning, and if you went inside a small hole then you would have found a little, little field mouse that sat inside the hole and sang. It was a girl (the field mouse). She lived all alone (and had a sister everybody thought was dead) "but a bit more about the song, eh?Ok." The song she was singing was a strange song, it went like this:

Marinchigala dorandada borgadestanga derandagosdemerago. Diskares migara defosogare, medarosabader gfadasioae karendobesotagera. Magalator kombesia Auraroghamarisa gora. Deskodarea gesbadara go.Geska goooooooooo.

She shouted the last part. But suddenly there was a knock on the door. The mouse got a bit scared because she thought it might be a thief or a Bonkadaradi (it means lion, so you an call it lion because it might be a bit hard to say, but I'll write Bonkadaradi). A Bonkadaradi is a monster who can eat up one of those there ugly giants called Blenski or something like that. Bonkadaradi can eat one of those giants in ten bites. Bonkadaradi has many children. The mouse said carefully: "Wh-who is it?" A thin a squeaky voice replied: "It's just the mouse Berrylover, your sister." "Oh, is it you? Come in, come in!" But in came a Bonkadaradi. But it turned out it was a nice one. And snip, snap, snout, this tale is told out. And they lived happily ever after. No, no, no, that's all wrong, it's: snip, snap, snout, this tale's told out on a silk pillow, and the lived happily ever after and if they're not dead yet, they're still alive.

Markmusa og løven.

Det var en gang en mørk og stormfull natt, det lynte og tornet, og hvis du gikk inni et lite hull da ville du ha funnet en liten, liten markmus som satt inni hullet og sang. Det var en jente (markmusa). Hun bodde helt alene (hun hadde en søster som alle trodde var død). "Men litt mer om sangen,hva? Ok." Sangen hun sang var en rar sang, den gikk nemlig sånn: Marinchigala dorandada borgadestanga derandagosdemerago. Diskares migara defosogare, medarosabader gfadasioae karendobesotagera. Magalator kombesia Auraroghamarisa gora. Deskodarea gesbadara go.Geska goooooooooo. Det siste skrek hun. Men plutselig banket det på døra. Musa bled litt redd for hunn trodde at det kansje hvar en tyv eller en Bonkadaradi (det betyr løve, så du kan kalle det løve hvis du vil, for det kan være litt vanskelig å si det, men jeg skriver Bonkadaradi). Bonkadaradi er et monster som kan spise opp en av de derre stygge kjempene som heter Blenski eller noe sånt. Bonkadaradi kan spise opp en sånn kjempe på ti jafs. Bonkadaradi hadde mange barn. Musa sa forsiktig: "Hv-hvem er det?" En høy og pipete stemme svarte: "Det er bare musen i Bærglad, søsteren din." "Å, er det deg! Kom inn, kom inn!" Men inn kom en Bonkadaradi. Men det viste seg at den var snill. Og snipp snapp snute, så levde de lykkelig i alle sine år. Nei, nei, nei, det var helt feil, det var: snipp og snapp og lille snute så var eventyret ute på en silkepute og de levde lykkelig i alle sine dager og er de ikke døde, så lever de ennå!

You've reached the end of published parts.

⏰ Last updated: Apr 19, 2013 ⏰

Add this story to your Library to get notified about new parts!

Short stories +++Where stories live. Discover now