Olivia hadde sittet og sett tomt ut i luften imens hun hadde et ulesbart ansiktsuttrykk i en ganske lang periode nå. Jeg følte meg forferdelig. Hvordan hadde jeg rota meg oppi dette?? Jeg lette etter ord å bruke, men det ca vanskelig. Tårene fosset ut av øynene mine. Jeg visste at Samuel ville dra langt ut av livet mitt nå..
"Olivia?" Spurte jeg.
Ingen respons.
Etter noen minutter hørte vi noen som prøvde å åpne døra.
Jeg spurte hvem det var.
"Det er meg," sa Samuel.
Jeg falt sammen.
"Vi venter på deg nede.." Tonen hans var irritert.
Jeg samlet meg igjen.
"10 minutter!" Ropte jeg imens jeg prøvde å holde hulkene inne.
Han gikk.
Olivia så opp på meg.
"Jeg vet hva jeg skal gjøre nå," sa hun og låste opp døra for å gå ut.
-----------
Håper dere liker dette :)
Husk å lik, del og kommenter
Lov ju gais <3