«Hva? Hva, Justin?» Spør jeg surt. Han greier alltid på en eller annen måte å gjøre meg sur.
«Du har to alternativer …» Prøver han seg, men mer kommer han ikke før jeg avbryter ham: «Sist gang du sa det, dro du inn den kontrakten. Skal du gjøre det igjen? Var dette her bare noe for å smiske, eller enda verre myke meg opp? Bruker du meg Justin?» Anfallet mitt begynner.
Han prøver å roe meg ned, men det ender opp med at jeg river meg vekk fra armene hans. De sterke armene hans prøver å holde meg tilbake, men nå er jeg for sur. Jeg springer inn på toalettet, låser. Justin prøver å komme seg inn, og roper: «Kom deg ut! Dette løser ingen ting!!»
Jeg sukker. Jeg trenger dette. Jeg må roe meg ned. Jeg begynner med å se meg selv. I speilet.
Det brune håret mitt, som var pent og rett. Ligner nå på en løve. Håret mitt har store floker og mye volum. Jeg ser ut som en løve. Øynene mine. De som pleide å være full av selvsikkerhet, mot og glad-het. De er nå røde av sannheten. Selvsikkerheten min er borte, sammen med motet og glad-heten min. Han har most meg, som en juice. Akkurat som en appelsinjuice.
Tårene triller. Tiden tikker. Tiden går sent.
Jeg har sett på meg selv, lenge. Jeg ser på meg selv. Jeg er en ødelagt jente. En jente.
Jeg synger svakt:
I feel good
I walk alone
But then I trip upon myself and I fall.
I stand up, and then I'm okay
But then you print some shit that makes me wanna scream.
Write what you want,
Say what you want about me.
If you're wondering,
Know that I'm not sorry.
Do what you want,
What you want with my body.
You can't have my heart and
You won't use my mind but,
Do what you want with my body
Do what you want with my body
You can’t stop my voice, cause
You don't own my life but
Do what you want with my body
Do what you want with my body
(Lyrics fra Lady Gaga – Do What You Want)
Motet stiger tilbake. Sakte men sikkert. Lady Gaga sine sanger har den effekten på meg. Han kan gjøre hva han vil med kroppen min – utseende mitt. Men han får ikke forandre personligheten min. ‘Jeg er ikke en jente som griner. Jeg er tøff. Jeg skal på Lady Gaga konsert’ Gir jeg meg selv selvtillit.
Jeg, Sarah Forest, skal på Lady Gaga konsert. Smil. Jeg ser meg selv i speilet og planter et smil. Jeg skal på konsert. Jeg skal møte henne. Drit i hva Justin gjør, han har ikke rett i ødelegge meg.
Etter å ha fått tilbake alt, går jeg ut av toalettet. Jeg kommer uheldigvis ikke så langt. To sterke armer tar et godt tak rundt magen min. Jeg spreller og gjør motstand, men personen gir seg ikke.
Personen som er Justin, løfter meg bort til en stol og fester meg fast. Jeg sitter veldig godt, men jeg har ikke gitt opp enda. Denne gangen skal de ikke få tak i meg. Jeg prøver rolig å få vekk tauet, som er knyttet stramt rundt håndleddene mine – bak ryggen min. Der. Jeg er løs.
Jeg spurter opp, og mot et hjørne. Justin og Kenny, omringer meg. Jeg viser ikke noe tegn til frykt, for jeg er ikke redd. Hva skal de gjøre? Dope meg? Binde meg fast? Et flir detter ut av munnen min. Been there done that.
Jeg kunne ikke tatt mer feil. Justin tar opp de dyrebare billettene. Han gjør tegn til å rive dem, i stykker.
«STOPP!!» Roper jeg. Jeg kan ikke risikere at han ødelegger drømmen min. Knærna blir plutselig veldig tunge, jeg detter ned.
Han stopper opp, men det ser ikke ut som om han bryr seg – han fortsetter.
«Vær så snill, Justin. Ikke gjør det. Jeg skal … Jeg …» Ber jeg ham. Jeg setter meg på rumpen og holder hodet i begge hendene mine. Jeg vet ikke hva jeg kan gjør for at han ikke skal ødelegge dem … Eller? JO!
Han vil at jeg skal signere den kontrakten.
Da har jeg ikke noe valg. Signere eller konsert. Vekten tipper på konserten.
«JEG SKAL SIGNERE KONTRAKTEN!» Roper jeg. Desperate meg holder på å hyperventilere. Gudene vet hva den kontrakten gjør. Justin ser i alle fall glad ut, etter smilet å dømme. Han kommer bort til meg. Overraskende hjelper han meg opp og setter meg med et bord.
Han har billettene. Jeg gir tegn til at han skal gi meg dem, men han vil ikke. Han setter seg ved siden av meg. Sånn at jeg blir stengt inne.
Kenny står ved Justin sin side. Også kommer det en mann. Han har med seg en pc, papirer og en penn. Er han advokaten hans eller noe?
Uansett. Han setter seg på andre siden, sånn at vi sitter fjes til fjes. «Hei, jeg heter Scooter. Scooter Braun.» Introduserer han seg selv, høflig. Vi håndhilser. Hvem er Scooter? «Sarah … Sarah Forest.» Smiler jeg tilbake. Justin og Scooter forveksler lure blikk mellom hverandre. Hvorfor føles det ut som om jeg ikke vet noen ting?
«Så du vil signere kontrakten?» Spør han, like høflig som før. Jeg nikker, men jeg begynner å bli litt nervøs. Hva står i denne kontrakten? Hva vil de med meg?
«Hva skjer om jeg signerer denne kontrakten? Hva må jeg gjøre?» Spør jeg usikkert.
Scooter skal til å svare, men Justin kremter og svarer: «Det får du vite … senere.» han fortsetter: «Scooter, hvor er papirene? La henne skrive under.»
«Justin, hvis hun ikke vil eller ikke får vite hva den går ut på. Vil det bli ulovlig. Vi må si hva den går ut på.»
YES! Jeg elsker han, Scooter- fyren. Og det beste av alt, Justin ser lei seg ut!
«Sarah, denne kontrakten har flere … forpliktelser.» Begynner han. Jeg nikker og begynner å føle meg som en nikkedukke.
A/N:
Q: Hva er forpliktelsene?
.
Orker du ikke å svare, skriv MER!! <3
.
Elsker dere!
Ikke glem å stemme, kommentere og kose dere!!