"Serr!?" ropte Magnus med brødskiva i munnen. Jeg tørket bort den store spytteklysa jeg fikk i fjeset. "Ja..." mumlet jeg. "Det er jo drit lettis." lo Magnus. Mahdi himlet med øynene. "Ta det litt chille'n a." Mahdi holdt en hånd fram. "I alle fall på danse gruppa's fest i kveld." la han til stolt. Magnus lukket opp øynene. "Serr mann?" han kikket fort på meg. "Du skal komme ja?" Magnus løftet et øyenbryn. Egentlig hadde Even tenkt å ta meg med på kino i kveld... Hva skulle jeg si? "Ehm..." Jeg kikket hjelpesløs på Jonas. Han bare løftet armene spørrende. "Så...?" Magnus satte seg nærmere meg. "Ja vel, jeg får komme da." Sukket jeg. "Ha!" Mahdi klappet med hendene. "Endelig får vi med homsa på dame fest!" De begynte å le. Jeg la armene i kors.
"Halla." Even sto utenfor skolebygningen. "Hei." Sa jeg kjapt. "Står til?" Spurte han. Selvfølgelig visste han at det var noe på gang. "Ehm... good good. " Jeg begynte å spasere bortover fortauet. Han små løp ved siden av meg. "Mmm?" Han kikket på meg med en grimase. Jeg måtte le.
"Hva?" Jeg rynket pannen.
"Det er noe. Jeg vet det." Gliste han.
Jeg kunne ikke la være å se han i de klare, grønne øynene.
"Er det håret mitt?" Spurte han med store øyne.
"Ahaha, nei." Lo jeg.
Even smilte. Ah, han er så hot. "Ok, I trust you. Men hvis det er noe, vil jeg vite det med en gang. Ok?" Smilet hans forandret seg til noe mere seriøst. Jeg nikket. "Bra." Han tok hånden min og kysset den elegant. "Hva var det du sa en gang, Isak?" Han kikket rett fram og smilte. "Ehm... når da?" Spurte jeg. "Det du sa på kjøkkenet hjemme hos deg en gang, vettu." Han sa ikke noe mer. Da gikk det opp for meg. "Eh... at du er mannen i mitt liv? Jeg kikket spørrende på han. Han smilte mer nå. Gliset strakte seg rundt hele ansiktet. "Kan du ikke si det igjen?" Han kikket på meg nå. Jeg ville bare smelte i hånden hans. Solen skinte i det nydelige ansiktet hans. Det fikk han til å glinse. Han var bare helt perfekt. Jeg gikk nærmere han, men holdte ham fortsatt i hånden. Jeg kunne kjenne pusten hans i ansiktet. " Du er mannen i mitt liv. " hvisket jeg. Han slapp hånden min og strøk kinnbeinet mitt. "Takk." Hvisket han i øret mitt. Han lente seg nærmere ansiktet mitt og leppene hans traff mine. Jeg kjente en ro inni meg...
Denne ble litt kort, men kommer til å skrive lengre neste gang (: Håper dere liker serien, og gjerne sleng på en kom <3