Andrea på bildet
LOST THE NIGHT / 04 / CALUM
"Hvor mye er klokka?" spør Luke, med øynene limt fast til tven foran oss. Fingertuppene hans danser glatt over konsollen i hendene hans, og jeg sukker da han scorer enda et mål på FIFA.
"Nesten seks," svarer Ashton, som sitter på gulvet og klipper av ermene på en t-skjorte til konserten senere. Luke nikker ved siden av meg.
"Vi burde finne på en sang til publikumet i kveld," hører vi Michael fra sakkosekken i hjørnet av rommet, som sitter med gitaren i fanget.
"Go ahead," nikker Ashton uinteressert for oss andre tre, og Michael himler smått med øynene før han setter sammen et par akkorder på egenhånd.
Jeg legger fra meg konsollen da Luke scorer enda et mål, og han sender meg et overlegent blikk.
"Jeg trodde du liksom skulle eie meg, du som faktisk spiller fotball." Han legger fra seg sin konsoll også, og lener seg tilbake i sofaen ved siden av meg. "Men du suger jo."
"Jeg suger ikke," hisser jeg, og drar de lange krøllene vekk fra fjeset. "Jeg bare er ikke helt våken."
"Nei, for du har jo tankene et helt annet sted," legger Luke til, som om han vet alt om meg.
"Hold kjeft," brummer jeg, og snur meg vekk da rødfargen får ansiktet mitt til å stige i temperatur.
Lyden av at Ashtons telefon ringer, avbryter heldigvis samtalen. Ashton lyser opp i det han ser hvem det er, og han legger telefonen til øret med et glis. "Halla, Max."
Jeg blir med ett litt nervøs, og alle slutter med en gang med det de gjør.
"Sett på høyttaler, da!" smiler Michael, og legger fra seg gitaren på gulvet. Ashton gjør som han sier, og det tar kun sekunder før vi kan høre Max sin lyse, klare stemme fra telefonen.
"Aaash!"
Krølltoppen ler, og Michael er straks rett ved siden av han.
"Hei, Max!" roper fargeklatten inn i telefonen, og Max ler fra den andre enden.
"Michael! Herregud så gøy å høre stemmene deres igjen."
"Så, har du tenkt deg på en av konsertene våre?" spør Ashton, "Vi kan sikkert få deg inn på et eller annet vis."
"Ja, vi kommer faktisk på den i kveld."
"Vi?" spør Michael, som dratt rett ut av tankene mine.
"Ja, jeg, Leona og en venninne av oss. Hun siste er helt hekta på dere," ler hun videre, og jeg kjenner pulsen stige. Leona kommer?
"Vi skal til og med på Meet and greet, så dere blir ikke kvitt meg," fleiper hun, og jeg sperrer opp øynene. Noe bakgrunnsstøy får Max til å bli stille litt. "Eller, det er bare jeg og hu Andrea som skal møte dere, Leona... Kunne ikke."
Jeg blir med ett ukomfortabel, noe sier meg at det egentlig er noe annet som får henne til å takke nei.
"Kunne hun ikke?" spør Michael, og jeg ser en skuffelse skylle over trekkene hans. "Hva kan være viktigere enn å møte oss?" spør han, etterfulgt av en liten latter fra han selv for å vise at han bare fleiper. Max ler også.
"Det får dere nesten spørre henne om selv."
"Vent, er Leona der også?!" spør Michael ivrig, og egentlig vil jeg bare kaste spillkonsollen rett i det grønne bakhodet hans.
Vi kan høre mumling fra den andre enden, og etter hvert dukker et nølende "Hallo?" opp. Hjertet mitt stopper, og en glemt følelse av brusing dukker opp i magen.
Jeg hadde nesten glemt hvordan stemmen hennes høres ut, men akkurat nå føles det som om den alltid har vært her. Den er penere enn noen gang, til tross for det dårlige signalet.
Jeg får plutselig dårlig samvittighet for det jeg sa på intervjuet et par dager tilbake. Har hun hørt det?
"Leonaaa!" jubler Michael, som klapper i hendene. Leona ler sjenert fra den andre enden, og hjertet mitt hopper over et slag.
"Hvorfor kommer du ikke i kveld? Jeg vil møte deg," klager Michael, med underleppa strukket ut.
"Vel, eh... Jeg har bare andre ting å gjøre. Lillebroren min har bursdag i morgen, og jeg må skaffe gave og litt sånt," begrunner hun beklagende, og Michael nikker forståelig - men litt skuffet. "Sorry," sier hun til slutt, som om hun kan kjenne Michaels humør helt dit.
"Det hadde bare vært fett å møte deg igjen, det er jeg sikker på at vi alle synes," sier Ashton, og sender meg et blikk fra der han står med Michael ved siden av seg. Jeg ser ned i gulvet.
Det er stille i den andre enden, men Max dreper som vanlig det som kunne blitt en klein stillhet. "Fortsett å si det, hun kommer til å gi seg til slutt."
Leona stønner, og siden Max slipper ut et "Au!" regner jeg med at hun har slått til blondinen.
"Går det an å skru på kameraet? Jeg vil se deg siden vi kanskje ikke ser deg i kveld," sier Michael, og jeg skjønner at han følger Max' ordre med å overtale Leona.
"Tror ikke det," sier Max, og Ashton prøver å trykke på alle knappene som finnes på skjermen.
"Kanskje like greit, for Calum sitter her uten skjorte," fniser Ashton, og Leona blir med ett stille.
"Ashton!" kjefter Michael, og slår til den lystige krølltoppen i bakhodet.
"Er Calum der også?" spør Leona tynt, og man hører såvidt over støyet de andre guttene og Max lager med å le, at tonen i stemmen hennes er litt skeptisk. Jeg synker litt i sofaen.
"Ehh ja," svarer Michael, og klør seg i bakhodet. "Men du kommer altså ikke? Jeg vil møte deg."
"Hallo, hva er det verste som kan skje, liksom? Dette blir gøy," presser Max også, og Leona sukker i kor med meg.
Alt kan skje.
"Da skylder jeg på dere hvis jeg ikke har noen gave til broren min i morgen," sier Leona, og får de andre guttene til å le.
"Du kan sikkert få tak i noe på konserten," smiler Ashton.
"Med deres logo på? Hah, den var god, du," ler Leona, og får til og med meg til å smile.
"Vi burde kanskje komme oss av gårde, Mrs. Blodfan vil være der så tidlig som mulig," sier Max da noen roper i bakgrunnen. "Ses i kveld," sier hun lurt.
"Jepp," sier Ashton med et spent glimt i øynene.
"Åh, foresten!" kvekker Max til. "Den tredje jenta vet ikke at vi kjenner hverandre, så vi må late som om vi møtes for første gang i kveld."
Ashton fniser, "Den er grei."
De legger på, og det blir stille i rommet.
"Du kommer til å svette bøttevis hvis du skal ha på deg den genseren," sier Luke med blikket dømmende på meg. Jeg står og trekker den nye, blå genseren nedover kroppen. Bare fordi jeg føler for å være litt krass, trekker jeg den helt ned før jeg setter på FIFA igjen.
"Neivel, gjør som du vil..." mumler Luke, og legger de lange beina på sofabordet foran seg imens vi starter en ny kamp.
Jeg tenker det er like greit at vi må late som om vi ikke kjenner hverandre i kveld, for jeg vet ærlig talt ikke om jeg kjenner Leona lengre.
+
whoop there was chapter 4 for y'all, hva synes dere om dagens kapittel?
Leona skal altså være med på Meet and greet allikevel...
Vomment hvis dere vil lyse opp en stakkar jentes dag :-) stjerna er fin når den skinner altså
Klarer vi 30 votes og 50 kommentarer før neste kapittel?? De neste er spennende l m a o
puss, ily