Det er fredag, og Ketil er på vei til Lola for å farge håret. Han ble heldigvis ferdig med Halloweenkostymet sammen med Nadine dagen før, selv om hun ikke var så blid for å bli nedprioritert tidligere i uka. Det er kjipt, selvsagt, men ... Ketil er litt vimsete om dagen. Av Eplemann-relaterte grunner. Han kan ikke engang huske sist han møtte opp på ishockey med gjengen.
Han banker på døra, og Lola tar ham imot og sier at det bare er å komme opp.
"Jeg er midt i en litt intens telefonsamtale," hvisker hun over mobilen, hvor en mannsstemme skurrer tungt. Hun går opp, og Ketil trekker på skuldrene. Whatever. Han setter fra seg skoene, henger opp jakka, og går opp trappa for å finne rommet hennes.
Den første han ser når han kommer opp, er Gard som kommer ut av toalettet.
Han stopper opp, og de ser på hverandre. Gard ser litt overrasket ut - så ser han kjapt ned og begynner å gå mot rommet til Tamara.
"Vent," sier Ketil, og kremter. "Gard. Bare hør på meg." Gard stopper, men virker ikke særlig glad. Han legger armene i kors, som er ulikt ham; Gard er en sånn type man aldri forventer skal bli sint, som resulterer i at han ligner litt på en sur femåring. Det er veldig vanskelig å ta seriøst, men Ketil legger inn en verdig innsats.
"Jeg ville bare si unnskyld for sist. Det var virkelig ikke meningen, og jeg ante ikke at det var ditt rom. Det skal ikke skje igjen," sier han, så oppriktig og genuint som han klarer.
Gard sukker.
"Greit."
"Jeg kan spandere pizza på deg en dag."
"Det går bra."
"Ikke si det, da," lyder stemmen til Tamara fra rommet hennes. Hun stikker ut hodet.
"Du må gjerne spandere pizza på oss en dag, tapertryne," flirer hun. Ketil himler med øynene.
"Greit. Dere skal få pizza."
"Score!" sier Tamara. Og plutselig er alt OK mellom dem.
"Fint hår, forresten," legger hun til, og hånflirer. Ketil bare geiper til henne. Han bleket håret for noen dager siden, og de blonde dreadlocksene som henger over skuldrene hans har gjort ham aldri så lite selvbevisst. Han har brukt lue og hette som skjold på høgskolen, men håpet at han skulle unnslippe hån i de trygge rammene til Lolas hus.
(Dette var helt fram til han kom på at hun bor sammen med Tamara.)
Lola er fortsatt på telefonen mens hun peker på en stol på badet, som har et håndkle drapert over seg. Ketil setter seg ned, og hun drar av ham lua og setter fram hårfargen. Ketil bare sitter der mens hun hører på personen som prater. Han hører ikke hva som blir sagt, men han er ganske sikker på at noen er på gråten.
"Sorry, Carlos, virkelig. Du er en fin fyr, men vi vil helt forskjellige ting," svarer Lola, i en veldig forståelsesfull tone. Uttrykket røper at hun kjeder seg.
"Slår du opp med noen?" hvisker Ketil. Hun sukker. "Jeg prøver" mimer hun. Han hever et øyenbryn mens 'Carlos' gråter hysterisk over telefonen, og Lola rister på hodet. Hun sier noen oppmuntrende ord før hun legger på, slenger mobilen på et håndkle som ligger i vasken, og stønner oppgitt.
"Jeg visste ikke at du var sammen med noen?" sier Ketil, og rynker panna. Lola veiver med hånda.
"Sammen og sammen. Vi har datet en liten stund, men så ble han veldig ... klengete, og ganske paranoid," mumler hun, og skjærer en grimase. "Ikke engang bra sex kan redde det."
Ketil snøfter.
"Ser den."
"Hva med deg? Er det bare fest og løse ligg, eller har du noen i sikte?"
"Pfft. Hva tror du?" Hun smiler og himler med øynene, og tar på seg engangshanskene fra pakken.
"Klar?" Ketil ser seg i speilet og tar et dypt åndedrag.
"Klar."
***
Terje: Feirer du Halloween på lørdag?
Ketil: seff. skal på fest hos noen venner
Ketil: enn du?
Terje: Firmafest.
Ketil: høres kjedelig ut
Ketil: ser for meg masse tørrpinner i dress som drikker punsj til 'Thriller' mens de nikker til takten. ingen danser eller snakker til hverandre
Terje: Har du ikke sett 'Exit'? Tørrpinnene lager best fest.
Ketil: jo, men du er ikke en korrupt, steinrik businessfyr som snorter kokain og kjøper horer i lunsjen
Terje: Hvordan vet du det? 😎
Ketil: jeg er for god i senga til at du skal gidde å kjøpe horer på siden
Terje: Hah! Veldig sant.
Terje: Hva skal du kle deg ut som?
Ketil: du skal få bilde senere 😉
Terje: Spennende. Er det sexy?
Ketil: alt er sexy så lenge jeg har det på
Terje: Det er i alle fall ikke noe i veien med egoet ditt.
Terje: Jeg tror firmafesten blir bra, men den blir enda bedre hvis jeg kan komme til deg etterpå 😉
Ketil: 😎😎😎 jeg tekster deg
Terje: 👍🍆
Halloween er ikke før på tirsdag, men alle feirer på lørdag.
Ketil er dritfornøyd med kostymet sitt. Han er hjemme hos Nadine, og de står og ser seg i speilet sammen. Nadine er kledd i hvitt, med hjemmelagde vinger og en glorie dinglende over hodet. Håret hennes ble mer turkis enn lyseblått, men det ser fortsatt bra ut. Ketil har på seg en svart og rød dress (funnet på en bruktbutikk og sydd inn av Nadine) med horn og djevelhale. Håret hans er rødt, som han fortsatt prøver å bli vant til - men det kler ham. Ganske godt, faktisk. Han vurderer å beholde det sånn.
De tar noen bilder og ler og gliser, ganske stolte over hva de har fått til.
"Fy faen. All surringa di er verdt det, Ketil. Det ble bra."
"Sant?" gliser han. "Vi kommer garra til å vinne konkurransen." De sniker seg forbi Fru Hoffmann, den sinte, tyske damen som Nadine bor over (hun sover i godstolen foran TVen mens en av kattene hennes mjauer på nyhetene), og løper ut i kald luft med sekken full av drikke. Det blir en jævlig bra kveld.
Siden Lola og Tamara arrangerer festen, er det alltid konkurranser og masse greier på gang. Lola står selvsagt bak alt sammen, men Tamara kan være i fyr og flammer på en bra fest hvis hun først orker. Dette er et av de tilfellene; hun har kledd seg opp som en skikkelig kul heks, komplett med den avskyelige nakenkatten sin i armene. Den stirrer vaktsomt på oppstyret med smale, gule øyne, og Ketil føler hele tiden at den følger ham med blikket.
Han vet ikke helt hva Lola er, men hun er helt vanvittig vakker. Håret er fullt av glitter, leppestiften er mørkeblå med mer glitter, og antrekket er full av stjerner og konstellasjoner. Hun har følehorn på hodet og lange, lange negler. Ketil kan lite om sminke, men han vet at måten Lola gjør det på, må være vanskelig. Type 100 timer på YouTube-vanskelig. Hun ligner en intergalaktisk supermodell. Nesten som...
"Et romvesen?" spør han, idet hun tar dem imot.
"Stemmer!" sier hun, og neier. Stjernene på kappen hennes lyser i mørket. "Nikolai er allerede drita. Jeg har tvunget ham på en vannbasert diett ut kvelden."
Ketil skotter bort mot stua, hvor Nikolai står kledd som en pirat og danser tett med en annen fyr. Han ser så glad og fri ut at han nesten blir misunnelig. Han får det til å se så lett ut, det å være ... åpen.
"Sikkert lurt," flirer Nadine. "La oss ikke glemme hva som skjedde sist Halloween." Det er allmenn viten at Nikolai ikke burde drikke for mye. Ketil grøsser enda når han tenker på badeflisene han måtte vaske sist gang.
"Bare pass på at ingen gir ham mer øl," gliser Lola, mens de stirrer på at Nikolai kliner hemningsløst med dansepartneren sin. Ketil ser fort vekk.
Han manner seg ikke opp til å sende Terje en selfie før han er godt over brisen.
Ketil: hadde jeg vært nordlending, kunne jeg sagt at jeg ser "djævelsk" bra ut
Terje: Elendig pun. Fantastisk antrekk.
Terje: Rødt hår kler deg 🔥🔥
Ketil: tenner det deg?
Terje: Jeg trenger et glass vann i dette øyeblikk. Synd jeg ikke valgte å kle meg som en brannmann.
Ketil: er du på den tørrpinne-festen din nå? hva har du kledd deg ut som?
Terje har sendt et bilde.
Supermann. Selvfølgelig. Ketil ler mens han studerer bildet av en Terje med åpen skjorte som avslører en primærfarget S i midten. Han har briller og håret stylet i en elegant krøll. Han ser ... vanvittig kjekk ut.
Ketil: dette sparer meg bryet med å rive av deg skjorta senere
Terje: Jeg ser logikken din, men teknisk sett har jeg på meg dobbelt så mange skjorter som normalt.
Ketil: samma det
Ketil: sees etterpå 💦💦💦
Festen er ordentlig gøy, så han har ikke hastverk med å dra hjem. Han danser med Nadine og har det mer morsomt med henne enn han har hatt på lenge, som dessverre er litt hans egen feil. Han fanger epler i vanndunker, drikker, vinner i ølpong, spiser snacks, drikker enda mer, henger og prater med alle ... alt er bare så deilig akkurat nå. Han tar masse bilder med vennegjengen (bortsett fra med Nikolai, som forsvinner på mystisk vis halvveis uti festen og returnerer en stund etterpå med skjorta på snei og håret til alle kanter). På et tidspunkt møter Carlos opp, den sippete eksen til Lola, som hun må kaste ut fordi han griner og lager så mye oppstyr. Det er temmelig flaut, men Ketil forstår ham - å bli dumpet av Lola er en tøff dom å akseptere.
Han synger inne på kjøkkenet med Nikolai (som heldigvis har fortsatt å drikke vann), og skravler med Tamara i gangen et sted. Hun er mye mer hyggelig når hun er drita, og fornærmer ham ikke like ofte. Til og med Gard er der, som hater fester. Han sitter med katten til Tamara på fanget og spiser potetgull i hjørnet av stua, mens en jente prøver å forklare ham hele plottet til en serie han ikke er særlig interessert i.
Det begynner å bli sent når Nadine slenger armen rundt skulderen hans.
"Jeg elsker deg, Ketil. Verdens beste venn."
"No homo?" gliser Ketil, og hun dulter ham.
"Dust. Men serr. Vi må henge mer! Du har vært så opptatt i det siste."
"Jada. Jeg lover. Det er ikke med vilje."
"Neida. Det går fint." Hun klapper ham på hodet og smiler dumt. Han lurer på om hun kommer til å huske noe av dette i morgen. De vinner konkurransen for beste par-antrekk, som er en seier i seg selv.
Til slutt sender han en kjapp melding til Terje om at han skal dra hjem, for han er mer gira på det enn nach. Mikael dukker opp fra ingensteds når det nærmer seg nach-tid, som alltid, for det er det største talentet hans.
"Alle sammen, bli med! Tidenes nach! Gøy for hele familien!" hoier han, mens Giulia og et par venner av dem klapper og får med seg folk.
"Ketil, blir'u med?" spør han jovialt, men Ketil rister på hodet.
"Sorry, skal hjem. Sent og alt."
"Hah! Sent, du liksom. Greit det, bestemor. Jeg tenkte du ikke var keen på å komme til meg på en stund, uansett."
Ketil hever et øyenbryn.
"Hvorfor det? Huset ditt er en svinesti, liksom, men det er ikke noe nytt."
"Åja, nei, jeg mente på grunn av Ivar," ler Mikael. "Han er skikkelig forbanna."
Navnet Ivar får alltid Ketil til å grøsse, men denne gangen følger det med en synkende følelse i magen.
"Forbanna? Hvorfor det?" spør han forvirret.
"Etter sist helg, vel? Hørte om det fra Gina."
"Sist helg?" spør Ketil svakt. Hjertet begynner å hamre. Hva skjedde sist helg?
"Ja? Jeg hørte du klinte med dama hans. Uheldig, det der - men hu Kristine er jo pen, så jeg skjønner det godt-"
Nei.
Nei, nei, nei.
FAEN.