Love and dreams (Cody Simpson)

Del 6

*Ashley's synspunkt*

Jeg lukket opp øynene og det jeg kunne se det var morgen. Sola skinte, jeg fikk et sterkt lys på øye, når jeg lukket opp de. Jeg kunne høre fuglene kvitret og mamma som var på kjøkkenet nede og lagde frokost. Luktet det  virkelig det, det luktet ut som? PANNEKAKER? Håpte det, for jeg elsket pannekaker.
Nå var synet mitt normalt igjen, og ikke fullt så sterkt lys. Jeg snudde blikket mitt mot siden for å sjekke om Alli hadde våknet, og nei det hadde hun ikke. Klokka var ca 09.00, og jeg hadde allerede våknet? Haha sprøtt.. Det var sommerferie, vi la oss sent i går, jeg hadde overnattingsbesøk og jeg hadde stått opp klokka 09.00? Hahha merkelig, men det var deilig å våkne så tidlig. 
Jeg reiste meg opp fra senga, tok noen sommerklær fra skapet og gikk inn på badet i gangen. Da jeg hadde dusjet, ordnet meg og kledd på meg banket det på døren på toalettet. ''Mhm? Hva er det?'' spurte jeg, mens jeg ordnet hårstrikken i håret. ''Frokosten er klar om 10minutter.. Kommer dere ned da?'' spurte en stemme, mamma sin. ''Ja'' svarte jeg kort, mens jeg hadde en litt glad stemme, for jeg hadde en mistanke om at det var pannekaker hun hadde lagd. ''Fint det'' sa mamma, og jeg kunne høre hun gikk ned trappen til første etasje. 

Jeg gikk ut av badet, og videre inn på rommet. På veien møtte jeg en gråtendes Candice, hva gråt hun for nå da?!  Men jeg var trossalt storesøsteren hennes, så jeg måtte jo være der for henne.
''Candice? Hva er galt?'' spurte jeg forsiktig. Candice løftet opp hodet, og jeg kunne se hun hadde grått en stund. Hun var helt hoven rundt øynene. ''Ikke noe'' svarte hun kort, mens tårene hennes strømmet og strømmet på. ''Candice jeg kan det se det er noe'' sa jeg med en trøstende stemme. Candice var virkelig lei seg stakkars. ''Ashley.. Jeg er 10 år.. Jeg ordner dette'' Sa Candice, og nå lekte hun stor jente igjen.... ''Javel, men si ifra om det er noe du vil snakke om da jentami'' sa jeg, og gikk videre bort til rommet der Alli forhåpentlig sov.

 *Candice's synspunkt*

Jeg hadde virkelig, virkelig lyst til å si det til Ashley hva jeg nettopp hadde fått vite. Men i alt oppi Ashley var oppi nå, trengte hun virkelig ikke at livet skulle bli verre, selvom hun kom til å få vite det. Jeg vet ikke når hun kommer til å få vite det, men en gang. Hun kommer til å bli knust, men det får hun bli senere. Jeg kunne virkelig ikke tro det jeg nettopp hadde fått vite. Jeg kunne ikke tro det. Jeg ville ikke tro det. Det var forferdelig. Jeg lurte på hvordan fremtiden min ville bli. Forferdelig.

 *Ashley's synspunkt*

Candice var virkelig lei seg, det kunne jeg se. Men i ettertanke så gråter jo ho for veldig mye så.. Tror ikke akkurat det var så *BIG DEAL* akkurat nå..  som vanlig. Hun var sikkert ute etter opperksomhet eller noe sånn.. 
Jeg var akkurat utenfor døren til rommet mitt, da jeg hørte en stemme. Ja Alli's.. Hun snakket i telefonen, og jeg tror hun snakket med Jessica. Jeg lyttet til samtalen dems igjennom døren, for Alli hadde vist på høytaleren på telfonen. ''Kan ikke, er hos Ashley'' hørte jeg Alli si. ''Oja.. Du vet Cody?'' spurte en skuffende Jessica. ''Mhm ja hva er det med han?'' Spurte Alli med en veldig uinteressert stemme. ''Han vil aldri finne på noe med meg, og jeg trodde vi var kjærester'' sa Jessica inn i telefonen. Jeg smilte for meg selv, Cody ville ikke være med Jessica! Det var noe mystisk på gang rundt det forholdet altså, men jeg viste bare ikke hva. Det plaget meg at jeg ikke viste det. ''Å? Jeg vet ikke hvorfor jeg. Tror han savner Ashley'' svarte Alli kort. Virkelig? Trodde Alli at han savnet meg? Håpet virkelig det egentlig. Jeg savnet egentlig å være med Cody, som venner da selvfølgelig. Selvom vi ikke hadde vært sammen på bare en uke, eller en måned og en uke da.. men den måneden husker jeg ikke noe av.. Ja vil ikke gå mer inn på det.. For jeg er ferdig med det, håper jeg ikke må ligge i en sykeseng en gang til. Kanskje hvis jeg skal ha barn, men ikke ellers. Vil ikke se og være inne på sykehuset en gang.
''Tror du virkelig det?'' spurte Jessica frekt tilbake i telefonen. Selvfølgelig svarte hun frekt. ''Ja faktisk'' svarte Alli kort. ''Jeg tror ikke du skal satse på Cody jeg.. Tror ikke han er forelska i deg'' Sa Alli med en alvorlig stemme. ''HVA? OMG.. SÅ klart han er forelska i meg.. Han kyssa meg tilbake..'' sa Jessica. ''Ja, men uansett'' svarte Alli usikkert. Virkelig?! Det var noe Cody og Alli skjulte, men som sagt.. HVA?
Jeg gadd ikke høre her på samtalen demmes igjennom døren, så jeg bestemte meg for å gå inn på rommet mitt. Da jeg lukket opp døren, var blikket til Alli rettet mot meg, og hun smilte, mens hun snakket i telefon. ''Men nå kom Ashley, så hade'' Sa Alli og la på. Hun smilte stort til meg, og jeg smilte smått tilbake. ''Du? Er det noe eller!?'' spurte Alli. ''Ja?'' sa jeg irritert og himlet med øynene og satte meg ned i senga. ''Ja hva?'' spurte Alli og satte seg oppi sengen vedsiden av meg. ''Jeg hørte du og Jessica snakke'' sa jeg kort. ''Ashley.. Hvordan kan du være irritert for det?'' spurte Alli, mens jeg tror hun ikke forstod noen ting. ''Du og Cody har en avtale på noe ikkesant?'' spurte jeg bestemt, og så på Alli. ''Hva får deg til å tro det?'' spurte Alli. ''Du TROR han savner meg, når Jessica sa at hun trodde at Cody likte henne, så var stemmen din så usikker. Har aldri, aldri hørt deg så usikker i stemmen før.'' sa jeg, og var veldig usikker. ''Det er ingenting okei? Jeg vet ikke hva som skjer med Cody for tiden.. Han virker så.. trist'' sa Alli, og jeg kunne høre hun var ærlig. ''Å..'' kom det ut av munnen min til jeg kom på at vi måtte ned å spise frokost. ''Men så bra du har ordnet deg.. tok du badet på mamma's rom du eller? '' sa jeg, og prøvde å bytte tema og humør. ''Ja, det gjorde jeg!'' svarte Alli, og var også med på å endre humør. ''Så da kan vi gå ned å spise frokost da'' Sa jeg, mens Alli nikket og vi endret retningen til første etasje, der vi møtte Cody i trappen. Hva gjorde Cody hjemme hos meg?! Blikket mitt stivnet til, men for å være ærlig så var jeg ikke så veldig blid på Cody etter det som han hadde sagt, mens jeg var på sykehuset. Så derfor himlet jeg med øynene og gikk rett forbi han og videre ned til kjøkkenet. Alli stod der fremdeles i trappen, med Cody. 

*Alli's synspunkt*

Da jeg så Ashley gikk irritert ned trappen og forbi Cody.. Det var da jeg ble irritert på Cody. Cody skulle jo holde seg unna Ashley, og hvertfall ikke komme hjem til henne. 
''Hva gjør du her Cody!?'' hvisket jeg surt til han. ''Srry Alli, men jeg klarer ikke lenger'' hvisket Cody tilbake. ''Klarer ikke hva!?'' hvisket jeg tilbake. ''Å ha den avtallen. Ashley er vennen min, Alli'' Hvisket Cody. ''En avtale er en avtale Cody..'' hvisket jeg tilbake og himlet med øynene, mens jeg pustet tungt ut. ''Det var du som sa jeg måtte det, og du fikk mamma på laget ditt... Jeg var IKKE enig eller noen ting'' hvisket Cody bestemt tilbake. Jeg himlet med øynene nok en gang, ''men jeg skal spise frokost, så tror du må gå'' sa jeg kort og forbi Cody, ned trappene og videre til kjøkkenet. Der satt Candice,  moren til Ashley og Ashley selv. ''God morgen Alli! Sett deg ned, og ta litt frokost'' sa Vanessa med en glad stemme. Merkelig nok så var hun alltid glad, haha. Forresten Vanessa er moren til Ashley, likte hun mye bedre en moren min for å si det sånn. ''Haha ja, måtte bare snakke med Cody vettu'' sa jeg, og lo litt. Med en fake latter, fake, fake, fake latter. ''Å? Jasså. Søskenproblemer'' spurte Vanessa, med den nygsjerrige stemmen. Jeg nikket, mens jeg smilte, som jeg samtidig satt meg ned rundt bordet. 

Jeg flyttet blikket mot Ashley, jeg kunne se hun var deppa, virkelig deppa. ÅÅÅÅ jeg hatet virkelig å se henne deppa, og denne gangen viste jeg at hun var deppa pga Cody var her. 
Jeg var ganske sikker på at Cody var forelska i Ashley og at Ashley var forelska i Cody egentlig, men jeg ville ikke bare la det skje. Det hadde sannsynligvis ødelagt vennskapet til Ashley og meg, og det er mye viktigere enn kjærligheten mellom broren min og bestevennina mi. Men hver gang jeg snakket om Cody, virket hun så glad, hvertfall hver gang vi snakket om at jeg trudde Cody savnet Ashley. Men når hun møtte Cody i virkeligheten, oppførte hun seg sur, og rett og slett som en bitch for å si det sånn. Egentlig så skjønte jeg hvorfor Ashley var sur på Cody, siden det Cody sa og gjorde på sykehuset. Og det verste var at Cody hatet å følge planen, men gjorde det alikevel fordi han hadde fått beskjed om det. 
Jeg merket jeg fikk en stor og tung klump nedi magen, det var dårlig sannvittighet.