The Lone Space Man

Hva nå

Jeg stirrer ut over landskapet og ser bare tomhet, sand på sand fjell på fjell. Ikke noe liv på mills omkrets, bare meg og stjernene. Tenk for tusen år siden var det masse liv her. Vann, trær, liv og nå er alt borte.

Tenk om vi hadde oppført oss annerledes, kanskje vi hadde hat en verden å sloss for, men istedenfor sitter vi her å sloss for tinbokser med hunde mat.

Jeg legger meg ned på bakken og tenker på osen det hadde vert å leve med trær, den gamle generasjonen ser ut til å mislike de så mye at de bare hugget de ned.

De skjønte vel ikke at det var de dumme trærne som ga oss oksygen til å puste og at de spiste CO2 som vi produserer for noen idioter.

Merkelig at det er alt jeg tenker på, litt morsomt når du trenger på det.

Jeg ser opp mot himmelen igjen før jeg lukker øynene og sier"Hva nå";