Kidnappet

•Parken

Jeg lukker øynene, solen steiker i ansiktet mitt men samma det. Det er ikke akkurat vær dag det er så fint vær i London.

Noen skritt kommer bak meg og med tanke på de dype stemmene så vet jeg hvem det er, Zander og Lucas.

Ugh

Det kommer en skygge og jeg åpner øynene mine, der står verdens største idioter.

Og dessverre så måtte en av de bli broren min

Jeg rynket pannen og så på dem, hva ville de? Spør jeg dem på en måte, men er for lat til pg gidde og bruke stemmen. Det ser ut som om de skjønner det.

«Bli med til butikken» sier Zander
«hva med nei?»
«Hva med du har ikke no valg?»
«Hah jo»
«Hah nei»
«Okay.. stopp.. sist så holdt dere på hele dagen, kan dere krangle senere eller no?» kom det fra Lucas. Vi så på han og hvis blikk kunne drepe hadde han vert død, men jeg reiste meg opp og så opp på broren min.

«Klar deg uten meg» sa jeg så bitchy jeg kunne og slang på håret mens jeg snudde meg, jeg hadde egentlig tenkt til og gå men ble stoppa

«Hakke lyst» var svaret før jeg var slengt over skulderen til Zander, hvorfor måtte jeg ha en bror som trente?
Ikke vet jeg

Han slang men inn i bilen og satte seg inn foran meg, jeg så at Lucas gikk inn på andre siden.

Neida jeg bryr meg ikke om at dere bare kjører mens jeg ligger rart i baksetene

-
Etter litt er vi i butikken, eller rettere sagt. Guttene er i butikken, så når jeg skulle ut av bilen sa Zander «næh bli her du, vil jo ikke ha deg med» og slang igjen døra.

Like greit for meg, jeg ville jo ikke bli med en gang.

Åh jeg vil ha is, jeg finner fram mobilen og sender bruttern en melding. Han bør kjøpe is til meg, ellers så dreper jeg han.
Når jeg har blitt sterkere en han, jeg så ned på neglene mine, de har en hvit neglelakk på og jeg begynner og plukke på den ene tommelneglen. Eller jeg plukker på den sånn at tuppen har en hvit kant, det ble faktisk ganske fint.

Plutselig går bildøren min opp og jeg får en ben&jerry is i fanget, sammen med en skje. Jeg ser opp på Zander og smiler til han, han blunker og kaster en flaske vann på meg. Så henter han noe i lommen, jeg vet allerede hva der er. Han gir meg pillen og passer på at jeg tar den, jeg svelger den vonde tingen og ser på han. Han nikker og setter seg foran meg igjen, han passer på at jeg tar den siden noen ganger så har jeg nektet eller bare at jeg ikke gadd og noen ganger har jeg da måttet gå til sykehuset.

Menmen nok om det, Lucas vet det så han  spør ikke om det. Men når jeg ser på han så smiler han til meg, han er egentlig ganske kul. Ikke som de teite som tøffer seg hele tiden.

Vi kjører mot huset og da ser jeg parken, «duuuuu?» sier jeg og ser på zander, han gir meg et hva-vil-du-nå-da blikk og jeg nikker mot parken. Han nikker og vi kjører til parken, jeg tar med isen og han fikser 2 skjeer til.

Jeg må dele isen

Ugh

Vi tre spiser og koser oss, når vi har spist opp så tuller vi bare. «skal vi dra?» kommer det fra Zander, Lucas nikker.

«Bare kjør dere jeg tror jeg vil gå hjem jeg, det er jo ikke superlangt unna heller» jeg ser på dem, jeg merker at begge ikke vil men til slutt nikker de motvillig.

Jeg smiler fornøyd og de sier hadet, etter litt så begynner det og mørkne.

Tror jeg bør begynne og komme meg hjem, jeg beveger meg mot utgangen av parken og merker at ingen er her. Unntatt en guttegjeng som er seks gutter.

Jeg har sett noen av dem før men ikke alle, tror  de går på skolen min. Jaja samma det, det ser ut som om de snakker om noe viktig siden de står i en ring og snakker lavt. Jeg sjekker om jeg har noen øreplugger i lommene men neida, de er hjemme.

Plutselig får jeg en arm over skulderen, jeg skvetter og bokser til den personen som er på meg. Jeg ser at det er en av de i Guttegjengen.

«Hei hei, jeg er ikke farlig» sier han og smiler til meg mens han klemmer meg inntil seg med armen som er rundt meg. «Hva vil du?» sier jeg kaldt mot han, jeg er ikke den flinkeste i førsteinntrykk. Han smiler ned på meg og så snur han seg, og jeg blir jo med siden armen er fortsatt på meg. Jeg stritter litt imot men da bare dytter han meg framover.

«Kom da, du må møte noen»

Han drar meg mot guttene han var med, «hva om jeg ikke vil?» sier jeg spydig mot han. Han svarer ikke med fortsetter og dytte meg, jeg prøver og løpe vekk men da tar han bare rundt meg og drar meg med seg.

Jeg trekker pusten dypt og skriker «HJE....» han tar hånden kjapt foran munnen min, jeg prøver og rykke meg ut av grepet hans men neida, det går heller ikke. «Noe hjelp hadde vert fint?» halv roper han til de andre guttene, to av de jogger mot oss og hjelper han med og få meg bort til de andre. Da de er framme holder den samme gutten som snakket til meg fast, jeg ser at en av guttene finner fram noe tørkle ting og gjør noe med det. Jeg faller på kne fordi jeg ikke kan være så mye aktiv etter sykdommen. Han strammer grepet og løfter meg opp igjen, jeg klarer nesten ikke stå så jeg lener meg bakover på han. Plutselig blir hånden foran munnen min borte og jeg trekker pusten. Jeg får tørkle foran nesten og munnen og puster inn, jeg føler at kroppen blir mer og mer slapp, jeg føler meg søvnig. Og så svartnet det.

————-
Så dette er da første kapittel, håper du liker det<3

Gjærne still spørsmål eller no, og kommenter noe

Og trykk på stjernen da

-Xoxo Blondie<3