Beklager til de som leser min historie har mye kjed, jeg beklager at jeg ikke oppdaterer historien min regelmessig.
___________________________
Jeg føye meg fanget i en sirkel av lønner snakke om gutter med andre jenter.
Burde jeg egentlig forsette an hva jeg driver med. Jeg er nesten siler på at jeg har depresjon. Jeg har denne sterke mode venninna mi som jeg snakker med hele tiden jeg stoler 10 000% på henne.
Hun vet at jeg er gay og jeg føler meg fri når jeg kan prate med henne.
Hun har hatt det hardt, men når vi prater er det oftest meg som gråter først. Ting jeg ikke tenkte på, ting som når foreldrene mine sa ta jeg så ut som en hore når jeg brukte netting-strømpebukse.
Det jeg gjorde var bare å se ned i bakken.
Sener sa hun venninna at det de sa var frykt å jeg sitere" Hvem faen bryr seg om hva du bruker, liksom det er dit valg!" det fikk meg til å tenke!
Foreldrene mine har ikke filter. De bare buster ut med hva de mener.
Faren min er son "Må du alltid ha det iPaden med deg overalt, en dag kommer den til å gå i gulvet så det synger"
Men jeg gjør bare det fordi det for meg til å ikke føle meg ukomfortabel rundt foreldrene mine.
Det er lenge siden min når jeg var liten å gjorde noe som foreldrene mine ikke likte ville pappa ta meg i øre å gi meg romarest, jeg måtte være på romme mitt.
Jeg føler meg nedtrykt av både andres forventinger over hvem jeg skal være å hvem jeg skal like.
___________________________
Håper at dere forstår at å skrive dette på en en sosial plattform som foreldrene mine ikke er en frihets greie.
Håper du liker disse delene🦄❤️
ESTÁ A LER
It's OK to be gay?
Outros génerosDetter er en norsk SAN historie om meg. En 15 år gammen Gay jente, som er kristen! Ikke bare det men du får et innblikk i mine tanker, dette er ikke et rop får hjelp
