It's OK to be gay?

Del 1 « Hun»

Jeg fant ut at jeg var homo når jeg var 12. Det er vanskelig å være den yngste i en kristen familie. Jeg turte ikke å si det til noen først, redd for at andre ville finne det ut.

Jeg holdt det så lenge inne at det gjorde vondt, i 8. klasse hadde jeg det så vondt inne i meg at jeg selv skadet meg. Ikke sånn at det startet å blø, bare på den øverste huden, bare et par lag irritert hud.

Mamma og pappa fikk vite det etter at en gutt i klassen min sladret, og læreren pratet med meg, hun ringte til mamma og hun fikk vite det.

Jeg skylte på en annen gutt i klassen min, sa han blikka meg og jeg ikke orket det. Han hadde mobbet meg åtte og et halvt år før han stoppet.

Men i slutten av åttende snakket jeg med BFF'en min og hun klemte meg å sa " Jeg er like glad i dag uansett, og foreldrene dine vil elske deg like mye"

Men for meg det er vanskelig...

Jeg elsker foreldrene mine, men noen ganger er det bare en overflod av følelser. Jeg kan sitte og gråte hjemme eller på badet på skolen. Jeg prøver å holde det inne til jeg kommer hjem eller er alene.

Det var en jente jeg hadde følelser for, jeg likte henne. Vi var sammen en uke før hun ikke klarte det. Hun hadde hørt folk overhøre henne snakke om oss. Hun sa aldri navnet mitt, så ingen visste at vi var sammen, men hun ble merka 'den Lesba' til hun ble sammen med en idiot av en fyr. Etter det ble hun stempla hore.

Til slutt kjente jeg henne ikke igjen, hun ble noen jeg ikke ville ha noe med.
Men jeg bryr meg for mye om henne.

Jeg er glad i henne, hun og andre ble påvirket av noen andre og de startet med røyk, snus...Gud vet hva de gjorde. for å si det, min tro på Gud er ikke sterk.
___________________________

For å være helt ærlig vet jeg ikke hvorfor jeg skiver dette, det kan være det at jeg vil dele min historie.
Men jeg vil dele det å plis si hva dere mener 🙂♥️🏳️‍🌈

Dette kapitlet er diktert til bestevenninna mi
👧