In your arms

(en)

«Laughing on the outside!" Jeg trekker inn mer luft. «Crying on the inside! 'Cause I'm so in love with you!» Jeg skrur opp volumet på sangen og slenger fra meg mobilen. Kroppen min faller rolig ned i senga. Musikken fyller mine ører.

Jeg visste ikke at denne sangen ville bli mitt liv om bare noen få måneder.

_______________

«Thea, nå må du komme. Flyet ditt går om en time!» Jeg griper tak i kofferten min og drar den fort etter meg nedover trappa. Der står mamma allerede klar. Tror hun er litt glad for å få meg ut av huset.

Sammen går vi ut i bilen og kjører i stillhet. På flyplassen gir mamma meg en bunke penger, før hun kjører og etterlater meg alene. «Takk da mamma.» hvisker jeg stille for meg selv mens jeg snur meg og går inn på flyplassen.

«Alle passasjerer som skal ta fly 12 til Kirkenes, må komme umiddelbart til gaten før vi stenger. Takk.» sier en kvinnelig stemme over høyttalerene. Pulsen min stiger raskt. Jeg drar med meg kofferten bort til innsjekkingen.

Mannen i kassa sitter og trykker uinteressert på datamaskinen. «Unnskyld. Jeg må sjekke inn!» mannen løfter blikket litt, løfter hånden og peker på et skilt. Innsjekking stengt. Sinnet bobler gjennom hele kroppen. Hvordan skal jeg liksom komme meg til flyet?

Jeg drar kofferten fort etter meg. Foran sikkerhetskontrollen står det to vakter som sjekker billetter. Jeg går bort til han ene. «Hei, innsjekkingen har sluttet, men jeg har digital billett.» Jeg viser han et bilde av billetten. Han nikker og slipper meg inn. Kroppen min løper av gårde gjennom kontrollen og videre til gaten. En dame er nesten ferdig med å lukke dørene. «Vent!» hun stopper opp og snur seg. Jeg presser meg gjennom dørene og løper inn på flyet. Så stressende dette skulle være!

__________________

Jeg løfter opp kofferten og triller den bortover gulvet. Uten for bagasjehallen står pappa og venter på meg. «Hei..» sier han nølende og klør seg i nakken. Jeg smiler smått og følger etter han.

Etter en stund med kjøring, parkerer vi foran et stort hvit hus. Pappa bærer inn kofferten for meg og setter den i gangen. Kroppen min nøler litt. Som om jeg er redd noe skal skje hvis jeg går inn. Jeg begynner å svette. Panikken slår inn og den tunge pusten begynner å komme.

Jeg blir vekket fra transen når en liten person tar tak rundt benet mitt. Jeg ser ned. Der står en liten jente med musefletter og bollekinn. «Hei.» de dype smilehullene hennes syntes tydelig. «Jeg heter Synne.» jeg setter meg ned på huk foran henne. «Hei Synne, jeg heter Thea.» Synne ler og løper inn. Panikken fra i stad renner av meg som vann.

______________

Allerede dagen etter begynner skolen. Tidlig også! Pappa ga meg alle bøkene jeg trengte til skolen i går.

«Thea! Skal du ha frokost?» stemoren min roper for full hals gjennom hele huset. Jeg drar på meg en bukse og en genser på vei ned trappa. I stua sitter Synne og ser på Barne-TV uten noen bekymringer. Pappa og Mari, stemoren min, står på kjøkkenet og lager frokost. «Ja, jeg vil gjerne ha frokost.» mumler jeg som svar. «Thea, jeg kjører deg til skolen om 15 minutter, så vær klar.» sier pappa. Jeg nikker og tar i mot brødskiven fra Mari.

Jeg er nervøs, kroppen min er anspent og hodet er ikke helt på plass. Jeg er ikke klar for å begynne på en skole hvor jeg ikke kjenner noen. Men jeg er også spent. Spent på å møte nye folk. Redd. Redd for å ikke få noen venner. Tenk om jeg dummer meg ut å sier masse dumme ting!? Det blir pinlig.

«Hallo? Thea er alt i orden?» pappa står å knipser med fingrene foran ansiktet mitt. Jeg ser forvirret rundt meg. Brødskiven ligger på gulvet. «Vi må dra nå..» mumler pappa og drar med seg nøklene på vei ut. Jeg plukker opp brødskiva og slenger den på benken. Løper i gangen drar på meg skoene og tar med meg sekken.

Pappa kjører i et rolig tempo hele veien til skolen, noe som tyder på at jeg har god tid. Sakte øker pulsen i det jeg ser skilt som det står 'skole' på. Fingrene blir klamme. Halsen blir tørr.

«Da får du ha en fin dag, så sees vi etter skolen.» sier pappa når jeg går ut av bilen. Han forsvinner fort rundt svingen når jeg har lukket døra.

Jeg går rolig mot skolen. Det er bare noen få folk rundt omkring. Døra til skolen er tung, men plutselig fyker den opp og jeg snubler litt bakover. En person ler litt. Jeg åpner øynene. En hånd strekker seg mot meg, jeg tar den å blir dratt opp. Først nå kan jeg se personen ordentlig. Det er en gutt, kanskje i 20- årene, med mørkt hår og nydelige øyne. Brede skuldre og muskuløs overkropp. Han er veldig kjekk.

«Chris.» han strekker fram hånda. Jeg tar den og rister litt. «Thea.» han nikker bekreftende og slipper hånden min, i det han slipper blir hånda mi kald. «Er du første klassing?» spør han med en mørk maskulin stemme. Øynene hans er grønne, jeg forsvinner inn i dem.

«Hallo?» jeg sperrer fort opp øynene. «Ja .. eh .. jeg er første klassing.» mumler jeg og presser meg forbi han. I nakken føler jeg det brennende blikket. Jeg bråstanser og snur meg. «Chris? Hvor gammel er du?» Han ser opp på meg. «21.» Jeg nikker og snur meg. 21!? Magen kribler og dyrehagen løper.

«Thea, gå til timen du.» Chris sin fine stemme fyller ørene mine. Den får meg også til å adlyde beskjeden. I klasserommet er det flere ledige pulter, kun noen få er tatt. Jeg setter meg ned ved to ledige pulter helt bakerst i rommet.

*ring*

Jeg skvetter til og mister en av bøkene mine på gulvet. Det var en høy, irriterende lyd. Mens vi snakker om irriterende, ved siden av meg setter seg en jente, som drar stolen isteden for å løfte den.

«Skal du følge med i timen?» en høy stemme snakker, alle andre er stille. Ingen svarer læreren. Jeg ser opp. Shit! Det er Chris og han snakker til meg!? «Eh .. ja.» svarer jeg lavt.

Han fortsetter timen og leverer ut timeplaner, forteller rutiner på skolen og andre kjedelige ting. «Og tilslutt vil jeg minne dere på at jeg skal være hovedlæreren deres disse 3 årene.» avslutter Chris i det klokka ringer. Jeg dytter bøkene mine i sekken og går gjennom klasserommet, men blir stoppet av Chris i døra.

Han lukker døra etter at alle har gått ut, og setter seg på en pult. «Hvorfor var du helt borte i timen Thea?» spør han bekymret. Jeg trekker på skuldrene. «Vet ikke.» lyver jeg og stirrer i bakken. Skal jeg liksom være ærlig å si at jeg ikke klarer og konsentrere meg rundt han? Det ville bare blitt rart mellom oss.

Chris er stille, sakte ser jeg opp på han. «Greit, men følg med neste gang.» jeg nikker som svar. Han hinter til at jeg skal gå. Jeg drar sekken opp på ryggen og går til neste klasserom.

~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Thea - Maggie Lindemann
Chris - Tyler Hoechlin

Takk for at du leser❤️

Vote & kommenter så blir jeg kjempe glad😘Hadde betydd mye, siden dette er min første bok💕💕