BoyxBoy
Hvis jeg hadde vist at jeg hadde blitt kastet ut av huset mitt, på grunn av at jeg liker gutter, ville jeg aldri ha fortalt dem det.
Aiden er en 18 år gammel gutt, han er helt normal. Men han er homo, men det betyr jo ikke noe, det forandre...
Plis ikke hat hvis du ikke liker handlingen. Det kan være skrive feil i denne historien, så bare en advarsel. Håper du liker historien
———-
Aiden pov
Jeg er så nervøs, jeg så meg rundt mens jeg tørket all svetten som var på hendene mine på buksen min. Jeg skal endelig fortelle foreldrene mine om meg, at jeg liker gutter. Jeg vet ikke hvordan de kommer til og reagere, jeg har aldri hørt dem si noe om det.
Jeg er akkurat ferdig på skolen, så jeg sitter på busen. Jeg har sagt til meg selv at jeg skal fortelle dem det nå i dag. Jeg er så nervøs, hva om de ikke aksepterer meg? Hva om de kommer til og hate meg? Jeg ristet på hode får og få de tankene ut av hode, nei, de ville vel ikke ha gjort det.
Jeg var så dypt inni tankene mine, at jeg nesten ikke fikk med meg at vi er på stoppet mitt nå. Jeg reiste meg opp og tok sekken min med meg. Busstoppet er rett ved siden av huset mitt, så jeg trenger bare og gå noen meter fremover for og komme til inngangsdøra. Jeg pustet in og så ut, jeg nølte litt med og gå opp til døra, men jeg måtte, så jeg tok et skritt fram, og enda et, skoene mine lagde en knase lyd når jeg gikk på grusen.
Jeg sto foran inngangsdøra nå. Jeg tok hånden på dørhåndtaket og åpnet døra, jeg tok et skritt in. Jeg viste at både mamma og pappa var hjemme. «Hei, kom inn, ikke bare stå der da,» hørte jeg stemmen til moren min si, jeg så opp, mamma sto i trappa. Jeg ga henne et lite smil. «Mamma, jeg har noe og fortelle deg og pappa,» sa jeg mens jeg tok av meg jakka og skoene mine. «Ok, da går jeg og henter pappa,» sa hu mens hun snudde seg og gikk opp trappene. Jeg tok en dyp pust, og dro hånda gjennom håret mitt. Jeg gikk bort til sofaen og satte meg ned, og venta på at dem skulle komme.
Jeg så nervøst rundt, hvordan kommer de til og ta det. Så kom mamma og pappa ned, «Ja, sønn, du ville fortelle oss noe?» sa pappa med den kraftige stemmen sin. Jeg nikket mens jeg så på dem, «Dere burde sette dere ned,» sa jeg. Mamma så på meg bekymret. De satte seg ned, pappa tok armen rundt mamma. «Vel, jeg vil bare si at j-jeg er h-h-o, at jeg liker gutter,» braste jeg ut, spesielt det siste. Jeg så på dem, det kjentes ut som om hjerte mitt kommer til og hoppe ut av bryste mitt. Det var stille en stund, men så gjorde pappa noe helt uforventet. Han reiste seg opp og så på meg med et sint uttrykk. «DU LIKER GUTTER, DET ER MOT GUDS MENINGER, DU ER EN SKUFFELSE!» skreik han mot meg. Jeg skvatt, det skjedde så fort. Mamma reiste seg også opp, «jeg skulle ikke ha hatt deg, du er virkelig en skuffelse,» sa hun, jeg begynte og få tårer i øynene. Mine egen foreldre, sier at jeg er en skuffelse. Jeg har en klump i halsen. «HVORFOR HAR DU VALGT DETTE!» skreik pappa, eller jeg vet ikke om jeg kan kalle han det lenger. «Jeg har i-ikke v-valgt og like g-gutter,» sa jeg med en liten stemme. Han ga meg en truende blikk, «Det er nokk, kom deg ut av huset mitt!» sa han med en sint stemme.
Tårer begynte og falle, han kom mot meg og tok meg bak i nakken, han dro meg ut, og kastet meg ut i gata. «Det er her du hører hjemme!» sa han og gikk in, jeg så på moren min som fortsatt sto der, hun så på meg som om jeg var en forbryter. Hun snudde seg og gikk in igjen.
Tårer rant ned skinna mine som en foss. Hvor er det jeg skal gå nå?
================ Hei, velkommen til min nye historie. Jeg lover at den kommer til og bli litt mer gladere etter hvert. Og hvis dere opplever noe som dette, som skjedde i kapittelet, plis si i fra til noen.
Takk for at dere leser Ha en fin dag ❤️👍
Oops! This image does not follow our content guidelines. To continue publishing, please remove it or upload a different image.