Just like a badboy

8

"Sara, kom!" Andrine pekte meg inn mot et bord, jeg smilte å satte med i stolen ved henne.

"Vi må snakke om Marcus" utbrøt hun med en gang jeg startet på kyllingsalaten min, jeg sukket å kjente jeg mista matlysta, jeg trakk på skuldrene. "Jeg Tror han er keen på deg" hun så bort mot bordet han satt på, som vanlig sto jentene rundt han, barbiedukkene selv, å de mest populæreste guttene sto bare som medpersoner, Marcus var helt klart hovedpunktet på denne skolen.

"Har han hatt en vanskelig oppvekst? Eller noe?" Spurte jeg Andrine nyskjerrig mens blikket mitt fulgte med på guttene. "Nei, han har nok den snilleste familien." Sa hun å lo.

"Å broren hans, er på en måte mobbeofferet hans" hun pekte mot en stakkars gutt som satt fredfult for seg selv borti hjørnet.

Helt til gunnarsen å gutta nærmet seg, han så sjokkert opp på de å rygget nesten. "Så slemme!" Utbrøt jeg laft.

"Uansett, norsktimen starter snart." Andrine reiste seg opp å kastet fatet hun hadde spist av, de vi gikk videre mot skapene våres,

"Blir du med hjem til meg? Jeg er alene hjemme" mumlet jeg å så en kjapp sjekk i speilet før jeg tok på carmex.
Andrine nikket å leter etter bøkene.

"Pus?"

Er det mulig? Hvrfor må den kjekke Kleggen følge etter meg? Ja nå innrømmer jeg det, han er maderfuckings kjekk. Jeg kan ikke noe for det. "Hei klegg" mumlet jeg tilbake å lukker skapet igjen hardt, Andrine står imens å prater med Johannes, en av kompisene til kleggen.

"Jeg kjører deg hjem, jeg" mumler han å starter å gå. "Men, nei" roper jeg tilbake, han snur å nikker på hodet leende å går videre.. Gud....

"Du skal sitte på med Marcus gunnarsen, wow" mumler Andrine oppover trappene mot klasserommet.
"Ja skulle ønske jeg ikke skulle det!" Sukker jeg surt, på veien møter vi uheldigvis på gutta, "hei pus" mumler Han å blunker før han går videre.

Når skal den gutten gi seg??