Silent screams

<1>

Vi løp nedover mot huset vårt. det var sommer og solen skinte vakkert på den store blå himmelen. Mia var hakk i hel og vi lo mens vi løp. Vi hadde alltid hatt et veldig godt forhold. Folk hadde sagt under hele oppveksten at de var så misunnelige på at vi var så nære. Jeg svarte dem bare med å si at når vi først kranglet kunne det være skikkelig ille å ha henne som søster, men heldigvis kranglet vi ikke ofte. Det var som om været visste hva som skulle skje. I øst så vi noen store grå skyer langt vekke. vi hadde hatt planer om å flytte lenge. Den nærmeste personen i nabolaget bodde 6 km unna så det var ikke akkurat nært til naboen vår. Mamma hadde blitt lei av å bo så isolert. Nå ville hun flytte til et rolig sted i nærheten av Trondheim. Mia hadde vært veldig lei seg i begynnelsen, men da jeg fortalte henne at vi kom til å være mye nærmere kjøpesentrene ble hun glad igjen. Vi satte oss ned på et berg ovenfor huset vårt og stirret ned på mamma og pappa som strevde med å bære alt uti bilen. Flyttebilen hadde alt vært å hentet tingene våre for et par dager siden så det hadde vært ganske tomt i huset de siste dagene. Det hadde nesten sett skummelt ut. Helt tomme hvite rom. Vi satt på berget i taushet. Plutselig kjente jeg de første regndråpene. Vi burde stikke, tenkte jeg. det var som om Mia leste tankene mine for i neste sekund begynte hun å reise seg. Jeg reiste meg også og vi gikk ned til huset vårt. "Er dere klare til å dra?", spurte mamma oss og smilte bredt. Begge nikket taust. Jeg var glad på mamma og pappa sine vegne. Dette var det de hadde drømt om så lenge. De hadde snakket om dette så lenge jeg kunne huske og endelig kunne de fullføre drømmen sin. Jeg kom selvfølgelig til å savne huset siden dette var stedet jeg hadde bodd hele livet , men jeg gledet meg også veldig til å se hvordan det nye huset så ut. De hadde visst fått det ganske billig. Det hadde stått tomt i mange år og selgeren ville bli kvitt det. Meg og Mia gikk en siste gang inni huset for å ta farvel med det en siste gang. Så gikk vi inni bilen og begynte å kjøre. Mia virket så stille. Jeg så bort på henne. Hun stirret ut på det grå været og jeg kunne se en tåre på kinnet hennes. Jeg plugget inn øreproppene mine og satte på min favoritt spilleliste. Okei trondheim, hær kommer vi!