Skogsrådet

1| En fremmed.

Maiyun så stolt på den praktfulle kransen hun nettopp hadde laget. De forskjellige, fargerike blomstene var flettet ryddig sammen med stråene og urtene. Akkurat i det hun skulle til å plassere den på hodet som en krone, hørte hun noen som ropte. "Middag!", kalte den fjerne stemmen. Hun sukket og la kransen inne i den lille gapahuken hun hadde lagd.
Hun reiste seg og hinkehoppet ned fra åsen, og videre bortover den smale grusstien. Nå kunne hun se det forfalne barnehjemmet.
Hun åpnet den skjeve døren, og kom inn i den lysfylte, livlige gangen. Hun la fra seg skoene sine og løp inn på kjøkkenet. Det store spisebordet lå på den lille stua. Det var eldgammelt og tungt. Ved bordet satt alle på barnehjemmet, inkludert en person Maiyun aldri hadde sett før. Hun satte seg ved bordet, rett ovenfor denne fremmede. Hun satt ved siden av Emda, bestevenninnen hennes. "Hvem er det?", hvisket hun da han så en annen vei. Emda trakk på skuldrene.
"De sa bare at han kom til å komme på besøk", hvisket Emda. "Ikke noe å bry seg om. De kalte ham Dusicyon. Like unikt navn som ditt," smilte hun.
Det virket som Emda likte den fremmede. Maiyun gjorde ikke det, så hun spiste den hjemmebakte brødskiven mens hun noen ganger ga denne Dusicyon et blikk når han så en annen vei.

Etter måltidet ryddet alle opp etter seg. Maiyun holdt litt avstand fra Dusicyon, fordi hun hadde allerede fått et dårlig inntrykk på ham. Han lignet nokså mye på en rev: han hadde rødt hår og lure, grønne øyne, og han var mer hårete enn vanlig.
Maiyun gikk bort til en av de voksne, Belga, og spurte hvem han var.
Det var Belga som hadde ropt inn til middag, på grunn av den kraftige stemmen hun hadde. "Jo, asså, jeg vet ikke. Han banka' på i natt, og jeg kom ner' til'n bare i nattkjolen. Sa at'n måtte snakke me'noen, skjønte ikke helt hva'n mente, men han fikk nå sova innpå gjesterommet."
Maiyun ga ham et foraktelig blikk. Bare komme inn på den måten. Frekt, tenkte hun.

Den kvelden lå Maiyun oppi den øverste etasjen på en av køyesengene og tenkte. Hun visste ikke helt hvem denne fremmede var, selv om hun visste navnet hans. Kanskje han var en tyv. Eller enda verre, morder! Hun grøsset. Dusicyon, du liksom! Jaja, han dro sikkert i morgen...