Noveller

Hemmeligheten

Solen skinte over fjellbygda stall. Det var fredag morgen midt i sommerferien og første dagen av .
- hei, hørte jeg en klar stemme si.
- jeg heter Elisabeth og skal være ridelæreren deres denne helgen.
Jeg fulgte sakte etter Lisa og Charlotte.
De hadde sine egne hester med seg og var på vei mot stallen med dem. Jeg hadde så lyst på egen hest, men mamma og pappa syntes det var nok at jeg gikk på rideskole. - hva heter de? Spurte jeg og kjente sjalusien strømme inn. - Arabella, svarte Lisa.
- min heter Wendy, sa Charlotte.
Misunnelsen boblet inni meg, men jeg kunne ikke la den ødelegge helgen.

Jeg gikk mot skogen og oppdaget plutselig at noe rørte på seg inne mellom buskene. Til min store overraskelse så jeg at det var en lysebrun hingst med hvit man og hale. Jeg nærmet meg hesten forsiktig. Jeg tok tak i manen og leide ham til et skur like ved. Det var det perfekte sted, men han trengte mat og vann også.

Det var ikke lov å ta utstyr fra stallen, men grådigheten min tok over. Jeg tok et høynett, noen striglesaker, en saltstein og en bøtte med vann i, så løp jeg tilbake til skuret. Det var fint å kose med hesten.

Til kvelds fikk vi toast, men jeg hadde ikke noe matlyst. Jeg hadde bare dårlig samvittighet.
- Nabogården mistet en hest i går, sa Elisabeth. - Hvis dere ser en løs hest så må dere gi beskjed. De er kjempebekymret.  Matlysten forsvant helt. Var det deres hest jeg hadde funnet? Ville de komme og ta ham hvis jeg sa noe? Innerst inne visste jeg at jeg burde si noe, men jeg ville så gjerne ha ham for meg selv.

Klokka halv fem neste morgen våknet jeg og tok på meg klærne. De andre sov.
Jeg sprang så fort jeg kunne mot skuret. Hingsten vrinsket glad da han hørte meg.
- Se hva jeg har tatt med til deg, sa jeg og viste ham den blå grimen til Arabella. Nå kan vi gå en liten tur.

Da jeg kom tilbake til stallen var det helt kaotisk der.
- Jeg finner ikke grimen til Arabella, sa   Lisa.
- Det mangler noen striglesaker, ropte Julie. - Har du sett de tingene? Spurte Elisabeth meg. -Nei svarte jeg raskt og kjente at ansiktet mitt ble rødt.

I sprangtimen fikk jeg en hest som het Melody. Men jeg hadde så dårlig samvittighet at jeg glemte helt å følge med på hvordan banen var. Og jeg skulle ri først! Alle var overrasket over hvor dårlig jeg red, men jeg viste at det var på grunn av hesten i skogen. I morgen skulle jeg dra hjem. Hva ville skje med ham da?
Jeg innså hvor grådig jeg hadde vært og skammet meg veldig.

Jeg banket på døren til Elisabeth. Jeg skulle fortelle alt.
- Hei Ronja, sa Elisabeth.
Tårene begynte å renne så snart jeg åpnet munnen.
- Jeg har gjort noe veldig dumt.
Jeg fortalte om hesten og at jeg hadde tatt utstyr fra stallen.
- Hvis du går og henter hesten, så kan jeg hente utstyret senere, sa Elisabeth.

Alle ble glade da jeg dukket opp med hesten. Og da alt utstyret plutselig var  tilbake, ble de enda gladere.
Søndagen var helt perfekt. Ingen dårlig samvittighet, og vi avsluttet leiren med en lang ridetur.
Gjett om jeg har lært mye om både hester og meg selv den helgen!
Da det var tid for at vi skulle reise hjem, spurte Elisabeth om jeg hadde lyst til å stelle en hest der i stallen fremover. Det sa jeg selvsagt ja til.
- Kommer du til å fortelle noen hva jeg gjorde? - Nei, sa Elisabeth. Det blir vår hemmelighet.

Hei hva synes dere om denne novellen?
Kommenter gjerne