Kapittel 7 - Sarah
Tydeligvis var jeg ikke den eneste som hadde ventet en dag med å levere inn skjemaet. Når jeg så rundt meg følte jeg at den enkle rosa t-skjorten og kaki shortsen min var litt lite. De fleste rundt meg, selv seksere og femmere, hadde på seg mer enn det jeg hadde. Jeg så i så fall mer jordnær ut enn dem, om det hjalp noe. Selvfølgelig var det noen fra de minte kastene, som tydeligvis kom rett fra jobben. De var skittene, og gikk fortsatt med jobbuniformen sin.
«Du tuller? Sarah Gateway, i egen person.» utbrøt en gutt vedsiden av meg. Jeg husker ikke helt hva han het, men jeg viste han hadde en tvilling søster. Hun sto vedsiden av ham. «Jeg som trodde du skulle bli en musikk-nonne! Trodde ikke du drømte om å gifte deg med noen prins.»
«Hvorfor ikke prøve?» lo jeg. Han ga meg en klem. Jeg visste jo ikke en gang hva han het! Søsteren bare sende meg et unnskyldende smil. Hendene hans for i lommen, og han lente ryggen bakover. Jeg var ikke helt sikker hvordan han klarte det. Både han og søsteren hadde dongeri bukser på seg, men søsteren sine var tettsittende mens hans var baggy. Håret hans så ut som et fuglereir som hadde blitt farget svart. Søsterens var der motsatte. De hadde begge på seg blått. «Fint smykke.»
«Tusen takk! Jeg fikk det av Elijah på 18 års dagen min. Han har overraskende god smak.» smilte jenten, og dytter tøysete broren. Moren deres dukker plutselig opp bak dem. Hun sendte meg et altfor hvit smil før hun håndhilste med mamma.
«Hyggelig å se deg, Dondra.» smilte hun. Det mørke håret hennes var flettet, og rakk ned til under skulder bladene hennes. Sminken hennes var nøytral, motsetning til datteren som hadde like mye sminke som de fleste jentene her.
«Takk det samme, Ruth.» svarte mamma høflig. «Hvordan går det?»
«Der går strålende. Som du ser skal min kjære datter, Isadora, melde seg på Valget.» sa Ruth stolt, og klemte skuldrene til datteren. «Jeg ser at din Sarah skal også. Er hun virkelig gammel nokk?»
Stemmen hennes var nedlatende mot slutten. Jeg nektet å bare stå og se på mens denne fremmede damen snakket sånn om meg. «Jeg ble faktisk 16 år siste uke, sjette.» svarte jeg med en falsk blidhet.
«Så kult!» utbrøt Elijah entusiastisk. Han dyttet lett i søsteren, som så overasket opp, før han fortsatte: «Vi hadde bursdag fire uker siden.»
«Eh ... Ja, kult. Fikk du noe kult?» sa Isadora forvirret.
«Jeg fikk en ny gitar og noen klær.» svarte jeg. Hadde også fått noen bøker, men det valgte jeg å holde for meg selv. De fleste så bare rart på meg når jeg fortalte at jeg likte å lese. «Dere da? Noe kult?»
«Nye fotballsko og et skateboard.» gliste Elijah. Skateboard? Det ga mening. Han så ut som en skater. «Skateboardet er drit fett! Meg og kompisen min, Gale, har ikke gjort annet enn å skate helt siden jeg fikk det. Selvfølgelig, har jeg har fotballtrening, men etter treningene liksom. Jeg kan lære deg hvis du vil. Bare skate på flaten er ganske enkelt. Jeg lærte Isadora litt, men hun er ikke så flink. Hun trynte.»
Hun himlet med øynene før hun fortalte det om hva hun fikk. «Jeg fikk som sagt smykke, også fikk jeg litt klær og sånt. En syk fin kjole fra Diana. Den nye kolleksjonen hennes er nydelig.» forklarte hun glad. «Kan du virkelig spille gitar? Er ikke det vanskelig?»
«Ja, mamma lærte meg litt, men så syntes jeg det gikk for sakte så jeg lærte litt selv. Hvordan det?»
«Har alltid hatt lyst til å lære gitar, og siden du liksom er en "musikk-nonne" kunne du kanskje lære meg litt.» sa hun. Hvorfor kalte alle meg musikk-nonne?! Var det virkelig sånn folk så meg? Ja, kanskje jeg aldri har lagt meg selv ut der, men herregud!
«Ja! Du kan lære Isa å spille gitar, så lærer jeg deg skateboard.» utbrøt Elijah opphisset. Det så ut som han ville gi søsteren en klem, eller noe sånt.
«Vi får se» sa jeg før meg, mamma og tvillingene presset inn på postkontoret.
~
Postkontoret var mindre fult enn det det var utenfor. En kvinne med rosa hår smilte til oss, og fulgte oss til bilde boden, hvor hun skulle ta bildet mitt.
«Okay, søta, bare se inn i kamera, smil og rett i ryggen. Så prøver vi å få det første bilde perfekt.» sa hun før hun tokk et bilde, som jeg ikke var klar for. «Nei, det gikk ikke. Tenk en glad tanke som bursdagen din. Hva skal du jobbe som om du ikke vinner Valget?»
«Sanger. Jeg spiller gitar.»
«Flott. Flott! Tenk på musikken din, og gitaren din!» utbrøt hun. For å være ærlig hørtes hun sin syk ut, men jeg gjorde som hun sa.
Et lykkelig smil spredde seg i fjeset mitt, jeg kjente at den var ekte. Jeg tenkte på alt jeg likte: musikk, kattunger, søstrene og broren min, snø, kaki shortsen jeg hadde på meg, favoritt boken min og, av en eller annen grunn, Luke. Jeg ristet mentalt på hodet, og byttet ut Luke med sengen min, men jeg visste at han fortsatt var der.
«Herregud, du er fin.» smilte den rosa hårete damen. «Jeg håper virkelig at jeg får ta bilde av deg en annen gang, hvor du ikke trenger å ta et portrett bilde. Du hadde vert en strålende modell.»
Tvillingene begynte å spørre henne om håret hennes. Var det laget av ekte sukkerspinn. Hadde hun naturlig rosa hår? Sånne spørsmål. Det var nesten trist da vi måtte gå, men tusen på tusen jenter sto utenfor og ventet. Vi kunne ikke beholde fotografen lenger.
«Vent litt, før dere går. Her er korte mitt. Jeg har virkelig lyst til å ta bilder av deg, som model.» smilte fotografen en siste gang. Hun sa sikkert dette til alle jentene. Det var likevel hyggelig. Jeg tokk imot. Mamma ga henne sitt. Slik at hun kunne ringe oss. «Da ses vi, forhåpentligvis. Hade bra!»
CITEȘTI
Valget
Ficțiune adolescențiFor trettifem jenter, er Valget ditt livs sjanse. Muligheten til å unnslippe livet lagt ut for dem siden fødselen. For å oppleve en verden av glitrende kjoler og uvurderlige juveler. Hvem vil stikke av med prins Davids hjerte?
