Telefonsamtalen.

223 6 1
                                    

Riiing, Riiing, sa det fra mobilen.
Jeg var kjempe trøtt. Men øynene halv veis åpne tok jeg tak i mobilen. Det var mørkt ute, derfor fristet det lite å reise seg opp. Jeg gikk inn på Spotify og satt på musikk. Jeg tok på meg klærne jeg hadde satt frem kvelden før.
Jeg brukte Michael Kors vesken min på skolen. Jeg gikk inn på badet, vasket ansiktet, pusset tennene, og slettet håret. Deretter sminket jeg meg. Jeg tok med meg mobilen og vesken ut på kjøkkenet. Mamma sto å lagde eggerøre. Hun viste at jeg elsket eggerøre. Jeg tok litt eggerøre og spiste det opp. Jeg lagde matpakken til skolen og gikk til buss plassen. På bussen som jeg måtte ta til skolen var det ingen jeg kjente, som da førte til at jeg satt alene og hørte på musikk hele bussturen. Jeg tok bilde av meg selv og skrev : skole i dag:/
Jeg sendte den til Martin. Når bussen var fremme gikk alle av. Jeg så vennegjengen min i skolegården. Jeg løpte bort til de og ga alle en stor klem. Jeg hadde savnet jentene mine så mye. Men bare Mis gikk i klassen min av jentene i gjengen. Resten var enten et år eldre eller et år yngre enn meg. På skolen hadde vi en ordning som het mobilfri skole. Så som vanlig leverte alle med mobiler inn telefonen. I første time hadde vi Engelsk. Timen gikk fort. Så var det endelig friminutt. Jeg og jentene mine gikk i kantinen.
- Hva har dere gjort i julen? Spurte Mia.
- Jeg har vært hjemme, sa Trine (en i vennegjengen din)
- Jeg var i Tønsberg og feiret sammen med farmor og farfar. Sa Bea.
- Jeg har bare vært hjemme jeg. Sa jeg.

Vi snakket om alt mulig, som før. Det var veldig godt å lande litt med vennene mine etter alt det med Martin. Etter all skravlingen gikk jeg og Mia tilbake til klassen. Når jeg så på guttene i klassen min følte jeg at de var så barnslig, for Martin var jo så voksen. De to siste timene gikk egentlig ganske fort. Jeg og Mia avtalte å møtes etter skolen i morgen. Jeg tok som vanlig bussen hjem. Det første jeg gjorde var å øve på glosene mine. Men etter bare litt arbeid, ringte det i mobilen. Det var Martin.

- Hei jenta mi.

- Hei, sa jeg og smilte til meg selv.

- Hva gjør du?

- Akkurat nå sitter jeg å øver på glosene, hva med deg? Spurte jeg.

- Jeg var akkurat trent, men jeg skal snart ut å spise med kompisene mine på Castilla.

- Det hørtes veldig koselig ut, mente jeg.

- Skulle bare ønske du var her.

- Det skulle jeg også, sa jeg og lo.

- Men nå er det bare 5 dager til jeg kommer, sa han ivrig.

- Jeg vet, sa jeg like ivrig som han.

- Jeg gleder meg veldig til å dra på tur alene med deg.

- Jeg og, men jeg har aldri vært på Colour Line båten før så du vise meg alt.

- Selvfølgelig, svarte han og begynte å le.

- Jeg savner latteren og smilet ditt kjempe mye, sa jeg og ble nesten litt trist.

- Tro meg, jeg skal le og smile så mye når vi møtes.

- Jeg skal begynne å pakke i overimorgen, sa jeg glad.

- De har butikker ombord altså, sa han.

- Jaja, men jeg må nesten ha med meg noe da. Sa jeg og begynte å le.

- Men jeg må legge på nå, vi skal dra nå. Sa han.

- Okei, kos deg masse!

Så var samtalen over. Resten av ettermiddagen gikk på å øve til prøven. Når det nærmet seg kveld fikk jeg en melding.
Natta, elsker deg.
Den var fra Martin. Jeg svarte:
Natta, elsker deg og❤️
Jeg la fra meg mobilen. Jeg gledet meg sånn til i morgen, til dagen etter i morgen og dagen Martin skulle komme. Jeg tenkte over hvor ufattelig heldig var som hadde han i livet mitt. Jeg elsket han. Han elsket meg. Dagene uten han føltes som evighets lange år. Jeg trengte han, jeg trengte han mer en noe annet.

Her er en ny del❤️ Det blir bedre deler videre, bare vent :)

My biggest dreamWhere stories live. Discover now