He only had secrets

Prolog) Roxy Cloet

De skittenhvite veggene rundt meg føltes som et press mot kroppen, og om ikke så lenge ville de komme nærmere. Jeg trodde de ville det, men det skjedde aldri. Nøyaktig på dette rommet har jeg vært så alt for mange ganger, mer enn jeg burde ha vært. Faktisk, jeg har vært her så mange ganger at jeg har vært med på endringen av gulvet og veggene. Jeg har sett det falme på fargen rett foran mine egne øyner. Noen mener nok jeg overdriver, men så gjør jeg jo ofte det.

Det mørkegrå gulvet er skrapt opp av sko som stadig har blitt dratt frem og tilbake etter det, og veggene har bare mistet på fargen på grunn av dårlig maling. Ikke så rart egentlig, med tanken på hvor mange som sikkert har satt i dette rommet.

Gjensittingsrommet.

Plassen hvor bare trøbbelmakere og skulkere kommer. Så har vi også folk som meg, de som aldri får gjort leksene sine. De som ikke følger med i timen, og de som nekter å lytte til regler. Derimot skulker jeg aldri, og jeg lager ikke trøbbel. Det å lage trøbbel er ikke helt meg, må jeg inrømme.

Uansett, de fleste kaller meg Roxy. Navnet Roxanne ble byttet bort for lenge siden. Det skjedde med en eneste gang jeg skjønte at navnet ble for uskyldig for min del. Ingen har kalt meg Roxanne helt siden sjuendeklasse sånn jeg husker det, og det forklarer en del nå som jeg går førsteåret på vidergående.

16 år og fortsatt ukysset. Bra jobba, Roxy.

Vel, det har ikke mye å si uansett. Det er ikke sånn at det er en eller annen spesiell person der ute som jeg bare dør etter å kysse. Ikke det eneste lille grann har jeg noensinne ønsket å kysse noen. Sånn skal det være for alltid. Forhold er bare teit, og det er ikke sånn at noen på denne skolen er så seriøse med sånt uansett. Det er nettop min grunn til å ikke like forhold; det blir bare useriøst.

Jeg var allerede langt inn i tankene da noen uventet avbrøt meg midt i alt, langt inn imellom kyssing og forhold. Den skrøpelige stolen foran meg ble skrapt bakover langs gulvet, og en skikkelse dumpet hardt nedpå den. Skikkelsen slengte to tunge føtter opp på pulten, og i hånden holdt han en tent sigarett. Uten å unne meg selv et eneste lille sekund for å se ansiktet til personen, skjønte jeg hvem det var. Alle skjønte hvem det var, bare de hørte ham.

Xander Draydon, 18 år, sisteåret og skolens ... Vel, hvem er han egentlig i forhold til skolens klikker?

Mellom de mange valg vi har, finnes det ingen for ham. Badboy-kategorien passer ikke helt, og "skolens populære" er det værtfall ikke. Puh, tror ikke noen bryr seg uansett. Værtfall ikke jeg.

Vel, det var det jeg alltid hadde trodd, - at jeg ikke brydde meg. Det var helt til han snudde hodet sitt mot meg den dagen og satte de to mørke, mystiske øynene sine fast i mine. Det varte ikke lenge, værtfall mindre enn et sekund. Men det gikk inn på meg, for når hadde han noensinne sett på meg? - sett på noen i det hele tatt? Et, lite, uskyldig sekund. Det var uansett nok til at hele synet mitt ovenfor han endret seg.

Jeg vet hvem som kommer til å trenge en hel haug med tid. Jeg lover dere, han vil ikke bli kvitt meg før vi bokstavelig talt er låst fast, sammen. Jeg vil finne ut nettop hvorfor han aldri vil snakke med noen, hvorfor han hele tiden må være så ... skummel, og ikke minst, hvorfor han aldri snakker med en eneste levende sjel.

Åå, tenk den æren å få være den første levende sjelen han snakker til? Det skal bli ... rått.

Jeg lykkes alltid, så hvorfor skulle plutselig jeg mislykkes med noe? Han kommer til å ville snakke med meg bare jeg vinker til han, for alle vil. Hvorfor skulle ikke da han villet?

Nettop, alle vil snakke med meg.

Jeg er Roxy Cloet.

_________________________________

Om dere syntes Roxy er litt for selvsentrert og... diva-ish, så er jeg faktisk på helt rett spor. Det er nøyaktig sånn hun skal være ... foreløpig. (-;

Suprise, foresten! Uventet bok som jeg skrev bare for å ha noe som avledning. Jeg har bestemt å ta litt pause fra "Fortsett Oppover", for helt ærlig ...

To ord, - null inspirasjon.

Ja, ja. Håper denne boken kommer seg litt langt, men vi får da se hvilken retning den tar! Gleder meg. (-:

Publiseringsdato for første del - rundt neste helg.