The Badboy And His Crew (Norsk)

1. I drømmene hennes er jeg kjæresten hennes

Jeg hørte flyttebilen stoppe på den grusbelagte innkjørselen til leiligheten vår. Jeg satt på gulvet på det tomme, nye soverommet mitt og stirret ut i lufta imens jeg la planer om hvor ting skulle stå, inni hodet mitt.

"Emmy! Kom ut og hjelp til!" Ropte mamma utenfor og jeg reiste meg opp. Jeg gikk bort til vinduet og kikket ned på dem. Jeg sto i andre etasje i den lille firemannsboligen, og fulgte med på at den ene sofaen vår forsvant inn døra med flyttemannskapet imens jeg satt føttene i joggeskoene mine.

"Emily!!!" Ropte mamma, enda høyere enn sist. "Jeg kommer!" Ropte jeg tilbake med hodet ut av vinduet før jeg jogget ut og ned trappene. På veien ned, (etter å ha presset meg forbi to store menn og en sofa i en veldig trang trapp) møtte jeg en liten gutt som jeg regnet med at bodde i første etasje. Jeg smilte, sa hei og begynte å jogge videre før jeg hørte gutten spørre "Kan jeg hjelpe dere med noe?" Bak meg. Den søte, lyse stemmen lagde tusen aaawww'er i hodet mitt, men jeg holdt dem inni meg. Jeg snudde meg rundt og så på den skjønne, mørke gutten som sto der i shorts og en grønn tskjorte, og kikket rett inn i et par skinnende, brune øyne. "Hvis du har lyst så kan du sikkert bli med meg og bære pappesker opp trappene," smilte jeg og pekte mot flyttebilen. "Jeg kunne nok trengt litt hjelp av en manns styrke med å bære opp alle de tunge tingene mine!" Flirte jeg før han nikket, lo og løp foran meg. Den mørke afroen hans hoppet opp og ned imens han hoppet ivrig ned de siste trappetrinnene.

"Jeg ser du har møtt vår nye nabo," smilte mamma og bøyde seg ned for å hilse på nabogutten, før hun reiste seg igjen. "Eskene med dine ting ligger til høyre der," sa hun og pekte på eskene med navnet mitt skrevet på dem.

"Kan du holde den ene siden, så holder jeg den andre?" Foreslo jeg for nabogutten. Han ristet fort på hodet og begynte å le. "Jeg kan bære hele selv, jeg!" Sa han, uten noe hint av at han var sjenert, før han løftet opp boksen som var like stor som halve ham, og gikk mot trappa.

Jeg ristet på hodet over den lille gutten imens jeg plukket opp en av de andre eskene. Jeg så ned gjennom hullene på lokket for å sjekke hva jeg hadde lagt oppi den. Jeg så en plakat av Kurt Cobain og en lampe gjennom de små hullene, og skjønte fort at det var boksen med "pynte"tingene mine, altså plakater av band og rocke-artister jeg liker, julelys som jeg pynter med rundt senga, og for det meste bøker til bokhyllen og andre småting til å plassere omkring i rommet.

Så opptatt som jeg var med å titte gjennom de små hullene på pappesken, klarte jeg å gå rett inn i en person, og var på vei til å falle bakover før jeg kjente et par sterke armer ta tak bak ryggen min. Da jeg kom meg tilbake i balanse kikket jeg opp for å se hvem jeg, så utrolig elegant, hadde klart å gå inn i. Og der, rett foran meg, fortsatt med hendene sine på ryggen min, sto en fyr som lett kunne vært modell, i en grå tskjorte og en rød og svart flanellskjorte knytt rundt livet, med de nydelige, lysebrune øynene sine festet i mine.

"Halla," sa han, med en hes og utroolig digg stemme. Nei, Emmy, slutt. Han er sikkert for gammel for deg uansett, tenkte jeg. Ingen på min alder ser sånn ut. Han hadde fortsatt hendene sine på ryggen min. Ansiktet mitt var kanskje 15 cm fra hans, og jeg kjente en god lukt som minnet om One Million parfymen, aka den beste manneparfymen ever. Håret hans blåste litt rundt i vinden, og var utrolig bustete, men han kledde det. Han hadde et lurt, mystisk blikk i øynene som jeg ikke helt klarte å tolke.

Plutselig merket jeg at jeg hadde luktet på han uten å si noe litt for lenge, og kjappet meg med å presse ut et lavt "hei". Han smilte og så på esken jeg holdt i hendene. "Emmy?" Spurte han, og jeg skjønte at han hadde lest på esken. "Ja, eller, egentlig heter jeg Emily, men jeg går for Emmy," sa jeg, og endte den utrolig usikre setningen min med et enda mer usikkert "heh". Han smilte og stirret rett inn i øynene mine, uten å si noe. Jeg klarte ikke å vike unna blikket hans, og en liten stund sto vi bare og så på hverandre. Man skulle trodd det var utrolig kleint, men egentlig var det noe ved han som føltes kjent, og det var egentlig bare en behagelig stillhet.

En lys stemme brøt stillheten og dro meg tilbake til virkeligheten. "Er det kjæresten din?" Jeg snudde på hodet og så nabogutten stå ved siden av meg og så på fyren, som jeg akkurat da innså at jeg ikke engang visste navnet på. Kjæresten min? Langt ifra. Men å si jeg hadde hatt noe imot det, hadde vært en løgn større enn rompa til Kim Kardashian. Nei, Emmy, stopp. Han er nok opptatt uansett.

"I drømmene hennes er jeg kjæresten hennes," sa han med et overlegent smil om munnen og et blikk i øynene som bare skreik jeg er sykt digg, selvsikker, mystisk og utrooolig lite singel. Med andre ord, et blikk som sa "du har null sjans på meg."

"Snakkes a', Emily!" Sa han og snudde seg rundt. Jeg måtte ta meg selv i å stå og gape der jeg sto og så etter ham. Jeg kan ikke nekte for at jeg så på armene hans som stakk ut av den grå tskjorta, som var sykt veltrente. Så slo det meg at han sa "snakkes." Da var det jo en stor sjanse for at det ikke var siste gang jeg så de skarpe kjevene og de nydelige, brune øynene hans. Og ikke minst kroppen. Emmy, hva er galt med deg?

Før han forsvant rundt hjørnet snudde han seg rundt og så på meg med det lure blikket han hadde i sta.

Nei, jeg kan ikke tillate at det var siste gang jeg så det blikket.

~~~~~~~~~~~~~~~
Heeei! Først vil jeg bare si tusen takk for at du leste første kapittel av historien min! Jeg har hatt lyst til å lage en historie her en stund nå, men fikk endelig en idé som jeg tror jeg kan skrive ganske langt på. Og jeg loooover at det blir mer spennende i neste kapittel! Måtte bare få introdusert alle på en ordentlig måte, og da ble det litt kjedelig. Men legger ut neste kapittel snart, så gled deg! Btw, mr. Mystisk Fyr Uten Navn ser ut som liksm unge Leonardo Dicaprio I mitt hode, men han kan selvfølgelig være hvem du vil.
Setter stoor pris på om du fortsetter å lese, og hvis du liker det jeg skriver blir jeg sykt glad om du trykker på stjerna så jeg blir litt mer motivert til å skrive! ⭐️