No Feelings

Kapittel 1

~Bree~

"Liv, jeg sverger- om du ikke slutter å snakke om gutter, kommer jeg til å trampe deg så hardt på foten at du faller sammen." Jeg begynner å få nok av guttepratet, som du kanskje hører.

Bestevenninna mi, Liv, (eller egentlig Olivia) kan ikke gå fem minutter uten å begynne å snakke om alle "kjekkasene" på skolen vår. Hun snakker over hvor mye hun har lyst til å kysse dem, ta på magen deres og hvor mye hun har lyst til sammen med dem. Hun er rett og slett desperat.

Uansett hvor mye hun snakker om at hun vil ha dem, kommer hun aldri til å få mot nok til å snakke med dem. Nei, for all del! Ikke etter ex-kjæresten hennes dumpa henne fordi hun ikke var klar til å ha sex. Ja, bare en kåt drittsekk.

"Vet du, jeg begynner å lure litt på dette vennskapet. Vi er alt for ulike når det gjelds gutter. Jeg er gal etter dem, men du derimot, er redd for guttelus. Jeg tror det er best at vi ikke er venner lenger," sier Liv og sukker. Jeg stopper opp med å gå og ser på henne. Jeg kan se et ondskapsfullt smil gli over ansiktet hennes, og jeg vet at hun tullet. Jeg himler med øynene og dytter henne litt. "Slapp av, Bree. Du blir aldri bekvitt meg, uansett hvor mye du vil." Hun rufser meg i håret og ler. Jeg ler jeg også, men smiler forsvinner fort når jeg ser at skolens badboy har presset en gutt opp til et skap, og truer han med en knyttneven sin. Liv trekker meg nærmere den stadig voksende klyngen som samler deg rundt de to, så vi får høre bedre hva de sier.

"Hva sa du, pyse? Hva? Jeg vil hjem til mamma? Ja, det var det jeg tenkte."

Gutten som blir presset opp mot skapet har tårer i øynene, og jeg kan se at han er livredd. Jeg har ingen anelse på hvem han er, men hvem som presser han mot skapet, er ingen andre enn Blake Holland. Skolens badboy.

Klyngen som står rundt og ser på tør ikke å si noe. De er alle redde for å bli truet selv.

En av Blakes venner, Lance, river Blake kjapt unna den forsvarsløse gutten. "Han er ikke verdt det, Blake. Han har faen ikke gjort deg noe," sier Lance og stirrer ned Blake. Gutten som ble presset opp mot skapet dytter oss unna og løper så fort han kan mot toalettet. Blake sukker høyt og dytter Lance. "Ha dere vekk, jævla pingler," roper Blake mot oss som står og ser på, og klyngen løser seg opp i stor fart. Jeg blir stående igjen. "Han sa at bilen min var gammel og stygg. Han fortjente det, og jeg skal fortsatt ta igjen," hveser Blake til Lance. Simon, som også er en av vennene til Blake skyter inn med en kommentar. "Blake, aner du hvor mye trøbbel du allerede er i med rektor? Han er så nære til å utvise deg," sier han og viser med fingrene.

Blake er helt klart den mest voldelige i den lille gjengen der. De to andre fokuserer mest på å få et ligg og biler. Noen slåsskamper havner jo de også i, de er jo tross alt venner med Blake. "Samma det, ingen kaller bilen min for stygg," sier Blake, og jeg kan se at øynene hans flammer opp med sinne. "Kjerra di er en av de råeste jeg vet om. Ikke la en jævla pyse som det der få deg utvist. Ta deg sammen," sier Lance og dytter Blake litt hardere enn vennlig i skulderen. Blake gir han et blikk som jeg ikke klarer å tyde, og går. Lance følger etter, men Simon snur seg mot meg og gir meg et kaldt blikk. "Noe du ser etter?" spør han og kommer mot meg. Jeg rister på hodet og ser ned i bakken. "Så, stikk av da," sier han og blunker til meg. Jeg gir han et kjapt nikk før jeg forsvinner. Jeg er helt ærlig når jeg sir at jeg er redd for Simon. Han er helt klart den skumleste i gjengen, selv om Blake er mer voldelig. Simon har piercing i øyenbrynet, og han har krystallblå øyner. Han har også en stram munn, og trekkene i ansiktet er så tydelige at det er skummelt. Han har brunt hår, og går i bare i svarte klær. Stemmen hans er også mørk, men kald. Jeg vil helst unngå han.

Eller, jeg vil helst unngå hele den gjengen der.

Det vil alle.

-----

Bree spilles av Danielle Campbell, som er såå nydelig

Jaaa, det var første kapittel!! Håper noen begynner å lese denne historien, for jeg lover dere - den skal bli bra

Kort kapittel, i know, men ettersom jeg ikke har fått noen lesere enda, ville jeg bare la dere få møte de viktigste bipersonene (og selvfølgelig hovedpersonene), så jaa