Alkymisten

Kapittel 1

-Ed? hvisket Al. -Ed!

Jeg spratt opp av sengen og slapp ut et lite skrik. Jeg så meg rundt i rommet etter fienden, men alt jeg så var det skøyelige utrykket til lillebroren min Alphonse.

-Unnskyld, det var ikke meningen å skremme deg, sa Al.

-Du... Jeg ble ikke skremt! sa jeg litt for høyt.

-Haha, det så ut sånn syns nå jeg.

Al gliste til meg, og jeg klarte ikke å holde smilet tilbake jeg heller.

-Bestemor har laget frokost.

-Si at jeg kommer om fem minutter.

-Ok Ed.

Jeg fant fram klærne mine og satte meg på sengen. Det hadde gått fem år siden moren vår hadde blitt drept av kreft, så nå bor vi sammen med vår bestemor Pinako. Hun er glad i oss, men kan være litt for overbeskyttende noen ganger. Faren vår på den andre siden forlot oss når jeg bare var fem år gammel, altså når Al var tre år gammel. Jeg hater han for at han forlot oss, men siden Al ikke husker noe særlig om han, klarer ikke Al å føle det samme hatet for faren vår som jeg føler.

*

-God morgen, sa jeg med et smil.

-God morgen Ed, sa Winry med et stort smil.

Winry har vært venn med meg siden jeg var fem år gammel, altså når far forlot meg, Al og mor. Hun er datteren til en som var venn av moren min

-God morgen Winry, sa jeg tilbake.

Jeg satte meg ved bordet og var allerede halveis i måltidet mitt når jeg så bestemors ansikt.

-Er det noe i veien? spurte jeg beskymret.

-Det er stats alkymistene, svarte bestemor.

-Hva med dem?

-De vil at du skal ta eksamen der.

-Seriøst! Jeg hoppet opp av stolen av glede, men tenkte meg litt om. -Hva med Al, vil de ikke ha han med også?

-Jeg er redd for at de bare spurte etter deg Edward, sa bestemor nesten litt lettet.

-Men!

-Det går greit Ed, jeg vet at du alltid har vært bedre enn meg i alkymi uansett, sa Al skuffet.

-Åh, men det er ikke sant Al! sa jeg.

-Det er det, du har alltid laget bedre ting enn meg.

-Jeg vil ikke bli stats alkymist hvis ikke du blir det med meg!

-Ed, ta eksamen, ta den for meg. -Det har alltid vært drømmen din.

Jeg var overrasket over at han var så rolig over at han ikke fikk være med, men jeg hadde bestemt meg for å bli stats alkymist for lillebroren min, jeg hadde tenkt å gjøre han stolt.

-Greit, jeg skal ta eksamen, men hvordan har jeg tenkt til å lære alt som trengs på to måneder?

-Jeg skal hjelpe deg! ropte Al.

Jeg var glad for at Al ville hjelpe meg, selv om han ikke skulle bli stats alkymist selv.

*

Vi lærte vel nesten alt som kunne læres av alkymi i løpet av de to månedene før eksamen. Vi satt flere timer hver dag å leste hver bok vi hadde om alkymi og vi prøvde alle slags forskjellige formler i tillegg. Winry ville selfølgelig hjelpe oss med arbeidet også, men vi sa at det bare var for oss gutta. Når vi var lei av alt maset hennes, lot vi henne til slutt få hjelpe til.

Jeg begynte faktisk å bli nervøs noen dager før eksamen, men det skulle ikke stoppe meg i å bestå.