Engel Ulv's tåre

Det går ikke helt som planlagt

Jeg fløy rundt i ulve form med vingene mine strekt ut.
Jeg skal ta en prat med mamma.
Jeg vil ut til den andre delen av verden og se hvordan menneskene lever. Jeg kom meg til mamma's rom og det sto på skiltet 'opptatt'.
Hun vil ikke ta den praten med meg.
Jeg forvandlet meg til menneske form og tok inn vingene. Jeg kan skjule ørene og halen men noen ganger gidder jeg ikke.
Jeg trakk inn pusten dypt og banket på. "Hvem er det som banker på? Jo det er deg det Krystall! Jeg vet at det står opptatt men jeg gjetter at du vil bare brase inn uansett!" wow mamma kjenner meg som vanlig.
Jeg gikk, nesten løpte inn og så mamma sitte ved pulten og skriver på noen arbeids dokumenter.
"Du kan meg nok som vanlig mamma." jeg gliste til henne.
"Du er den eneste som tør å gjøre ting uansett om du ikke får lov".
Jeg fikk et blikk som sa at hun visste hva jeg ville. Vel jeg har vel ikke mast så mye om det. Jeg har bare spørt en gang hver dag trosalt.
Jeg fikk halen mellom beina, menneske beina altså, når jeg fikk det skumle blikket til mamma.
"Du kommer sikkert til å spørre om å dra til den andre delen av verden ikke sant?" jeg trakk ørene bak over, for mamma hørtes irritert ut og det kan bli skummelt. Jeg nikket ja til spørsmålet hennes og hun sukket irritert!
"Hvor mange ganger skal jeg si nei til dette!! Du kommer inn hver eneste dag!! Har jeg ikke fortalt deg at det er farlig der!!?" mamma skrek nesten.
Jeg ynket og gikk skritt bakover fra mamma.
"Du må lære deg at et nei er et nei!! Gå til rommet ditt nå!!" jeg forvandlet fort til ulve form og løp ut gjennom korridorene og inn i mitt rom og krøllet meg sammen til en ball på senga. Jeg gråt og gråt og fant på en plan.

KRISTIAN POV:
Jeg lå og tenkte på hva jeg skal gjøre i senga helt til telefonen vibrerte.
Det sto Max på den.
Jeg svarte han med en yo.
"Vil du være med på bowling i morgen? Alle guttene kommer i klassa". Selvfølgelig er det bowling for gutta i morgen. "Hallo Kristian er du der??" oi sann jeg burde svare."Jo jeg blir med, bare håpe at ikke ron begynner å bli dum igjen da". Ron er en mobber som får med seg alle sammen til å mobbe.
"Ja han ja, vi får håpe på det". Jeg avsluttet samtalen og la meg for å sove.

KRYSTALL POV:
Alle må sove nå som det er midt på natta. Jeg tok på meg kappa og la hetta over huet og snek ut av rommet mitt. Jeg kunne høre at alle sammen snorket i rommene sine.
Jeg gikk på tå for å ikke lage noen lyder. Og kom meg endelig ut av slottet, men må dessverre fly. For det er ikke noe flere veier å gå på.
Jeg tok fram vingene i menneske form og begynte å fly. Fly mot den andre delen av verden.
Så hørte jeg en av vaktene våkne og rope bak meg.
"Hei du!! Det er ikke lov å dra til den andre delen av verden!" jeg hørte flere vinger slå mot luften bak meg.
Jeg slo vingene mine hardere og fløy fortere mot utgangen.
Jeg var nesten der helt til en av vaktene stelte seg rett foran åpningen til den andre delen av verden.
Jeg visste at jeg måtte gjøre det.
Jeg strakk ut hånda og sendte en lysstråle som er farlig å bli truffet av.
Vakten kom seg unna strålen og jeg føk gjennom portalen.

KRISTIAN POV:
Det er morgen og jeg sto foran bowling bygget og ventet på de andre gutta. Den første gutten som kom er Max. "Halla! Jeg ser de andre ikke har kommet enda, ikke sant?"
Jeg nikket til han som sier jepp de har ikke kommet enda.
Å nei! Hva skal jeg gjøre de er så skumle! Alle er skumle! Hva er det med disse menneskene?
Det var som en stemme kom inn i hodet. Hva var det tenkte jeg?
Det var en jente stemme som var redd. "Halla folkens!" Max ropte og veivet med armene mot de andre guttene. Jaja stemmen kan jeg bekymre meg over senere.
Plassen var helt ny og det hang et skilt som sa 'bowling er best! Kom hit til bowling place!'. Det var ikke så overraskende. Det var malt i blått over alt og svart.
Vi kom oss inn og så mange kaste bowlinger, en som fikk strike.
Etter vi hadde tatt noen runder, satt vi oss ved disken og bestilte 8 milkshake, for vi er jo åtte gutter trosalt. Da hørte jeg noen klynke.
"Hvorfor kom du hit da søta? Er det skummelt å være her eh? Haha nå er du min snuppa!" jeg tittet bort på den fulle mannen som røsket opp en jente som så ut på min alder.
Hun hadde et nydelig blondt hår og blåe øyne. Hun hadde på seg en blå kjole og håret var satt opp i to fine muse haler med blå pynte greie. Jeg vet ikke hva jeg skal kalle det.
Men jeg reagerte kjapt når jeg så at hun var sykt redd for mannen.
Han var på vei til å slå henne!
Jeg vet ikke hva jeg gjorde eller hvorfor jeg gjorde det. Men plutselig slo jeg den fulle mannen i bakken. Folk ropet og stirret på oss.
Max og de andre stirret med et blikk som sa 'at du tørte' på meg.
Foran deg! Der kom den igjen.
Jeg tittet foran meg og da kom det et slag fra mannen. Men jeg kjente den ikke og jeg skjønte ikke hva som skjedde heller.
Jenta sto foran meg og stoppet slaget hans med to fingre!! Så hvisket hun et eller annet jeg ikke hørte. Mannen stivnet og plutselig forsvant han bakover og traff disken.
Jenta var seriøs og hun sto der med ryggen rettet opp.
Hvis hun var redd for han, hvorfor sto hun som en tøffing nå? Som en gutt som har vunnet en kamp.
"Hvorfor var jeg redd for en svekling? Er det sånn folk er? Typiskt!" hva i heiteste navn snakket hun om?! Hun snudde seg og stirret på meg med hav blåe øyne.
"Takk for det du gjorde først! Du beviste meg hvor svak han var!"
Hun smilte søtt på meg.
Jeg hørte mannen stønne og reiste seg opp bak henne. Han stelte seg opp stødig og begynte å løpe mot jenta.
Jenta merket han med en gang og snudde seg rundt og så han rett inn i øynene. Hun tok et spark rett på magen hans mens hun snurret, og denne gangen føk han i veggen.
"Dritt jente!" stønnet han og besvimte.
Max kom løpende mot meg.
Jenta hadde et kaldt blikk og tittet rundt seg. Og jeg så at hun slet på et eller annet som gjorde henne svett på panna. "Du har virkelig rotet opp i en skummel jente situasjon!" tullet han og han var seriøs også, jeg nikket et enig nikk. Han tittet på jenta. "Men hun er søt, men... Sterk". Det var jeg enig med. Jeg løpte og hentet milkshaken min og løpte bort til jenta igjen. Jeg rakte henne milkshaken. "Ta den, det ser ut som du sliter på et eller annet. Den vil roe deg ned med den kalde jordbær smaken". Hun stirret med det iskalde blikket på meg og tok milkshaken forsiktig ut av hendene på meg.
Hun skulle til å ta en slurk før hun stoppet og sank skuldrene.
Alle sammen rundt stirret fortsatt.
Vennene mine tittet på meg og det verste, Ron tittet med en ondskapsfull blikk og smil på meg. Å nei! Ikke nå din tosk!! Max tittet på meg og skjønte problemet når han tittet på Ron. "Den er vel ikke forgiftet vel?" jenta tittet opp på meg.
Hvorfor tror hun den er forgiftet?
Hun ser litt rik ut på det hun hadde på seg. "Nei, den er ikke forgiftet! Jeg lover, kors på halsen og kniv i hjertet!" hun tittet med spørsmålstegn på meg. "Hva mener du med 'kors på halsen og kniv i hjertet'?" hun vet ikke om den visa sånn seriøst? -.-
"Det betyr at jeg mener det jeg lover!" sa jeg til henne. Jeg kan se at hun ikke var sikker. "Særlig Kristian! Du er bare en tosk som lurer en rik jente!" Ron sa det spydig og fikk alle guttene med. "Han snakker sant! Det er du som er en tosk Ron!" Heldigvis hadde jeg Max på min side. Jeg pustet lettet ut. Jeg så at jenta fant ut noe og begynte å ta en slurk av den.
Hun ble overrasket og tittet opp på meg, hva er det nå da. Ron smilte med det skumle smilet sitt igjen.
Jenta åpnet munnen. "Den er kjempe god!! Jeg har aldri smakt på noe sånt før!" hun ble skikkelig glad og angrep milkshaken omtrent.
Ron mistet smilet sitt. Jeg var stolt over at Ron ikke klarte det denne gangen. Men det var noe som ikke stemte? Alle sammen stirret på jenta?
Til og med Max og Ron!?
Jeg snudde meg rundt og gisper som alle andre gjorde når vi så jenta!!

KRYSTALL POV:
Denne drikka er så god!!
Jeg slurpet i meg alt sammen og var stapp mett. Gutten hadde rett den roet meg ned med en gang. Jeg fikk den kalde følelsen som roet meg ned fra topp til tå. Som mamma alltid sa.
Men jeg kjente at det var noe som var galt. Alle sammen i rommet til og med den snille og den spydige guttene stirret.
Og alle sammen var sjokkerte og rygget bakover. Hvorfor?
Den snille gutten rygget ikke, men sto der med et åpent og overrasket munn. Jeg tittet bak meg og fikk min egen store forskrekkelse!!
Jeg roet meg ned for mye!!
Jeg klarte ikke holde det skjult!!
Jeg skulle hatt fulgt med i klassene!!
Halen min svaiet fram og tilbake og ørene min vekslet og visste ikke hvordan jeg skulle vise følelsene mine for. Jeg visste hva jeg skulle gjøre nå. Jeg må rømme!!
Men hvordan?? Folket har stelt seg på alle kanter!! Hva skal jeg gjøre nå??