Du gjør meg gal

Kapittel 1- Tror du han så oss?

Det var første skole dag. Helt siden vi flytta fra Oslo har ting vært veldig rart. Foreldrene mine snakker mye mer sammen enn det de gjorde før, og lillebroren min er ikke like plagsom. Jeg heter Asteria. Du har sikkert aldri hørt det navnet før. Asteria betyr gudene av drømmer og astrologi. Jeg skal begynne på videregående, og jeg er livredd. Jeg kjenner jo ingen her. Det suser tusen tanker gjennom hodet mitt. Hva hvis ingen liker meg? Hva om jeg driter meg ut foran alle? Jeg tok et dypt pust. «Slapp av Asteria, det kommer til å gå fint» sa jeg til meg selv imens jeg så meg i speilet på badet.

«Gleder du deg, Sebastian?» spurte mamma livlig imens hun kjørte mot skolen. Jeg dyttet borti Sebastian sin skulder. Han rettet blikket fra vinduet til meg. Han tok ut airpodsa. «Hva er det?» spurte han grettent. Mamma spurte engang til. «Det blir sikkert akkurat det samme som i fjor» svarte han. «Dere har blitt så store. Tenkt at Asteria starter på videregående og du i niende klasse» sa mamma.  Jeg smilte.
Etter stund så var jeg her. Jeg så på den store skolen.

Skolen var mye større en forventet. Det så jo nesten ut som et slott! Jeg husker når jeg var mindre, at min største drøm var å gå på en prinsesse skole. Plutselig kjenner jeg et hardt slag i armen. Jeg skvetter. «Unnskyld! Herregud det var virkelig ikke med meningen» høres jeg en lys stemme si bak meg. Jeg snur meg rundt. Jeg stryker meg på høyre arm der ballen hadde truffet. «Auch» sa jeg imens jeg flirte litt. Jeg stirret på det blonde håret hennes. Hun hadde fine blåe øyne og lange svarte vipper.

Hun var utrolig vakker. Jeg strakte ut hånden. «Jeg heter Asteria» sa jeg smilende. Hun hilste tilbake. «Jeg heter Sophia» hun smilte tilbake. «Jeg beklager virkelig for at jeg traff deg med ballen». Jeg smilte, «Det går fint, det gjorde ikke så veldig vondt» flirte jeg. Sophia lo imens hun tok opp ballen. «Hvilken år går du her?» spurte Sophia. «Jeg starter mitt første år her nå, hva med deg?» Svarte jeg. «Jeg og» sa Sophia smilende. Vi endte opp med å bli ganske godt kjent med hverandre. Hun kjente heller ingen her, så det var en lettelse å ikke være alene.

Vi gikk sammen inn til timen.  Klasserommet var helt ulikt fra de i Oslo. Pultene var mye mindre og stolene var harde å sitte på. Meg og Sophia satte oss ned bakerst ved vinduet. Resten av elevene kom inn.

Læreren kom inn og vi gjorde det vanlige som man gjør på første skole dag. Vi lærte navna til hverandre og sa en funfact om oss selv. Timen var over og nå var det friminutt. Meg og Sophia gikk rundt på skolen. Vi prøvde å finne kantina, men skolen var så stor at det var vanskelig å finne frem. Vi stoppet opp. Jeg så mot en tredør. Jeg kunne høre to stemmer. Det var en jente og en gutt. De hørtes ikke så veldig glade ut.  Jeg ser på Sophia. «Skal vi se?» spurte jeg. Hun nikket.

Vi begge tittet inn i vinduet på døren. De så ganske sinte ut begge to. Jenta var høy og slank. Hun hadde brunt krøllete hår. Gutten var mye høyere enn ho, og hadde også brunt hår. «Men hva faen skal vi gjøre da?» Ropte gutten frustrert. Jenta så bare ned i gulvet og sa ingenting. Jeg kunne ikke se så mye, siden det var ganske mørkt. «Hva tror du de snakker om?» Spør Sophia. Jeg ser på ho. « Shh, de kan høre oss». Vi begge ser inn i vinduet. Gutten vender blikket mot døra. Sophia og jeg dukker. «Tror du han så oss?» hvisker jeg. Hun nikker. Vi begge reiser oss opp og løper vekk.