WolfTrouble

#8 Frihet

-3 timer senere-

Jeg bråvåknet med Jason ved siden av meg, han var allerede våken, og var sittende, i ulveform. Det så ut som han sto vakt, for han stirret mot døren. Jeg merket det ikke før nå, men jeg kunne høre stemmer fra utsiden. «Hvorfor er døra til bøttekottet låst? Jeg trenger utstyr til  Tirsdag.» hun sukket, Jeg stivnet, de kan komme inn når som helst.

Jeg tror Jason merket jeg var urolig for han slikket øret mitt kjærlig og ga fra seg et lite klynk på en oppmuntrende måte.

Selv om jeg var urolig var jeg glad vi var to.

«Vi må nesten få vaktmesteren får å åpne denne døren» hørte jeg en annen damestemme si. Jeg ble urolig igjen, de kunne ikke komme inn, ikke nå.

«Vi får ta det på Mandag, Siri» sa mannestemmen fra starten.
«Ja, ok det kan vi gjøre.»
Jeg pustet lettere, og Jason ble roligere.
Jeg så mobilen min ved de revnet klærne mine. Jeg prøvde å presse de med labben, vanskelig det ja. Til slutt fikk jeg det til. Klokka var halv seks. Fullmånen kommer nok fullt til syne i ni-ti tiden så vi burde komme oss ut snart tenkte jeg.

-1 Time senere-

Jeg bestemte meg for år reise meg opp, Jason gjorde det samme. Jeg visste ikke helt hvordan vi skulle få opp døren, men vi måtte prøve. Jeg tok tak i trekiste som lå mellom dørhåndtaket med tennene. Jeg gikk sakte bakover med den. Jason prøvde å få opp låsen ved å bite den, ved å så snu den rundt.

Det hadde gått kanskje rund tjue (20) minutter før han klarte det. Jeg kunne høre han pustet ut et sukk før hann hoppet stille opp og åpnet døren med labben. Det var rundt sju tiden og skolen hadde stengt. Vi listet oss gjennom gangene vi lette i over en halv time før vi skjønte at dørene var låst. Jeg hadde ikke noe særlig godt syn, men jeg kunne se et vindu åpent ved andre siden av skapene, jeg bet Jason forsiktig i halen, han ga fra seg et lite klynk før han skjønte hva jeg tenkte. Han hadde ørene bak seg og så ikke til å like ideen.

Jeg klatret opp på den glatte ovnen og kom meg opp ved vinduskanten, det var kanskje to meter ned. Ja, har hørt katter lande på bena, men varulver? Jeg prøvde å ikke tenke for mye på det å hoppet ned. Bena føltes stive, men fikk ikke noen skader tror jeg.

Jason kom etter, uheldigvis landet han feil på en labb og ga fra seg et snøft. Han haltet litt før han løp mot en skog ved siden av skolegården. Jeg løp etter.

Skogen var mørk og dyster, men føltes fri i en ulveform. Jeg kjente vinden gjennom pelsen, og kjente bena løpe mye fortere enn på to. Vi løp gjennom skogen, før vi kom til et vann. Jason stoppet og begynte å drikke fra vannet. Jeg skulle til å drikke det, men skvatt til så jeg rykket bakover.

Jeg hadde ikke sett meg selv i ulveform, jeg hadde en lys farge av hvit, som lignet snø, med dypblåøyne. Pelsen glødet i måneskinnet. Jeg tok et par slurk før jeg gikk bort til Jason som var ferdig å drikke vann han også, vi løp gjennom gresset og skogen. Så kom vi til et Stein Berg med dryppene bekk ved siden av. Jeg drakk fra bekken før jeg bestemte meg å legge meg ned å hvile på en av steinene.

Det var fredag så jeg trengte ikke å stresse med skolen imorgen. Det så ikke ut som Jason ville noe særlig hjem han heller, så han lå seg ned ved siden av meg med pelsen inntil. Jeg ville protestert, men varmen fra pelsen hans var betryggende så jeg sovnet, med Jason ved siden av.

-Neste dag-

Jeg rykket til, klokka måtte ikke være så mye, det var lyst overalt. Jeg våknet sakte. Madrassen var hardere enn det pleier, varmen fra siden kommer ikke fra dyne eller noe av det jeg har kjent før. Jeg reiste meg brått opp, og minner begynte å strømme frem. SHIT, siden vi var ulver så har klærne våre revnet, åh du kødder nå ikke si at jeg har ligget ved siden av Jason helt n-. Herregud. Heldigvis var han ikke våken ennå så jeg begynte å løpe. Visste ikke hvor jeg skulle men løpte, og fant en hytte like ved. Jeg måtte bare få på noen forbanna klær. Jeg banket forsiktig på, og satte meg ned på huk, så ikke så mye av meg skulle vises.

En gammel dame kom fram i døren. «Du store meg, unge dame hva gjør du her ute så tidlig om da'an, og uten- nei herremin du må da fryse, la meg gi deg noe varmere.» Uten at jeg svarte noe som helst kom hun tilbake med en truse med blonder på, en grå joggebukse og en hvit hettegenser. «Tusen takk du aner ikke hvor mye jeg takker deg.» sa jeg og fikk tatt på meg klærne et lite stykke unna.

Jeg kom tilbake å måtte spørre, vet du har gjort sykt mye for meg, men har du en til hettegenser og en bokser og shorts eller bukse som min venn kunne lånt? Han er i samme situasjon som meg skjønner du. Sa jeg forsiktig og smilte mot henne.

Hun smilte og sa: «Selvfølgelig skal se hva jeg kan finne.» så forsvant hun inn. Hun dukket om ikke lenge etter med en grå hettegenser, joggebukse og en boder som hun sa var fra barnebarnet som flytta ut for lenge siden, jeg takket henne før jeg løp avgårde tilbake til steinene, han sov fortsatt. Han sov som en hund så jeg fikk heldigvis prikket han på ryggen uten å få sett noe dumt.

Han våknet opp, og måtte også tenke over hvor han var før han reiste seg brått opp og snudde seg mot meg i min retning. Uten og se tok jeg klærne hans og holdt den foran hans imens jeg kikket vekk i retning av skogen. Da han hadde fått tatt på seg boxern og buksen kunne jeg heldigvis puste ut igjen. Jeg snudde meg mot han og han så fortsatt og så overrasket over hvor jeg skaffet klærne.

Han fikk tatt på seg en hettegenser og satte seg ned ved stenkanten, jeg gjordedet samme. «Så..» sa jeg for å prøve å få til en samtale.
Han så rundt seg for å prøve å ignorere meg, men snudde seg mot meg til slutt og jeg sa:
«Visste vi kom til å bli ulver, men dette var jeg ikke forberedt på.» Han sukket, «Det var en ganske annerledes hendelse ja.» sa han og dro seg i det mørke håret.

«Du?» sa jeg og måtte stille et spørsmål.

Han kikket bort på meg og borret fast øynene sine i mine «Hva?»

«Hvilken vei tilbake egentlig?» jeg så meg rundt.

«Vi er rett bak parken.» sa han og pekte. Han reiste seg opp å begynte å gå.
Visste ikke at det var så nærme, mumlet jeg lavt.

«Kommer du?» sa han og kikket bak på meg.

«Mhm.» sa jeg og fulgte etter.

Jeg klarer ikke å huske stort etter i går, men husker følelsen av å være fri.. Det var også ganske fint å være med Jason. Untatt kleinheten på slutten, det må jeg bare si. Lurer på om han husket noe spesielt fra i går tenkte jeg. Før jeg rakk å se opp hvor vi var dultet jeg borti noe hardt, kjentes ut som en vegg, men dultet i Jason.

Han snublet forover med meg etter, hodet mitt traff en Stein, kjentes det ut som og besvimte, jeg kjente at noen tok meg imot og løftet meg opp med kraftige armer, men så sluknet det helt for meg det mørkner og ble svart.