«Så bra, for det er kakao» June nærmest stappet den ned i handen min og jeg kunne ikke annet en å ta den imot.
Det virket som om hun så det som en innbydelse og satte seg ned inntil meg på benken. Jeg tok en stor slurk og varmen bredde seg nedover halsen og magen.
«Føler du deg bedre?»
Jeg nikket mot henne og tokk en ny slurk med kakao.
«Andre nevnte at du ikke var en kaffedrikker» Og der var den igjen, følelsen som gjorde meg nummen fra topp til tå.
Halvt vissent satt jeg ved siden av henne mens hun glattet på håret og skravlet i veg. Som en humle i boks suste hun videre, og jeg fikk ikke med meg et eneste ord.
Jeg reiste meg brått og følte meg svimmel.
«Er alt i orden med deg? Hennes hand la seg rundt armen min.
«Du ser ikke bra ut, vil du jeg skal kjøre deg hjem?».
Hva var dette, hadde hun dopet meg ned? En ilende redsel vekket meg og jeg rygget unna henne.
«Nei det går fint, min mann Andre kan kjøre meg hjem.»
«Å, han er kjæresten din?» Hun beit seg i leppen. Hvorfor viste hun ikke det? Hadde han ikke fortalt at han hadde en kjæreste?
De hadde pratet om alt annet enn at vi var kjærester, hadde han ikke villet fortelle om det til henne? Jeg ble helt sprø av hodet mitt og pilte inn igjen.
Jeg fant fort Andre ved pulten sin, og bad ham pent om å kjøre meg hjem.
Bilturen var merkelig stille, bare oss to.
«Jeg hørte du hadde pratet med June.» Det var ikke et spørsmål, bare et faktum. Han reagerte ikke.
«Hva pratet dere om?».
«Hæ?» han var konsentrert i bilkjøringen, det var mye snø og jeg viste han ikke likte å kjøre på glatta. «Mener du hun nye jenta?».
«Ja, June, hun pene nye jenta» vi var ikke akkurat i en stor bedrift, han viste vel hvem jeg mente.
«Ja, hun trengte hjelp til å komme seg inn på nettet.» Han svingte inn fra hovedveien, og fortsatte videre oppover den trange sidegaten.
«Trengte hjelp til nettet?» Det er jo den eldste sjekkereplikken i universet, er han virkelig så dum?
«Ja hun trudde hun hadde fått et gammelt passord, men hun hadde bare glemt å skrive store og små bokstaver.» Ja, han var virkelig så dum.
Det fikk meg bare til å sprekke «Er du virkelig SÅ dum? Hun prøver jo tydeligvis å stjele deg. Hun er ikke til å stole på! Du må ikke falle for triksa hennes»
Han bråbremset bilen og vi stod plutselig i innkjørselen vår.
«Hva er det du sier? Kjære deg du vet at jeg er fire år eldre en deg, og det betyr omtrent 10 år eldre enn hun nye, June.»
«Pøh. Alder er ingen hindring for sånne som henne. Hun har til og med dopet meg ned, etter at jeg drakk kakao har jeg vært helt skjelven i kroppen.»
«Kjære deg, ro deg ned, du har helt sikkert fått feber. Det går så mye influensa rundt nå i disse tider»
Han følgte meg med inn, og bad meg gå rett til sengs. Men jeg greide bare ikke å riste av meg denne guffe følelsen.
Neste dag følte jeg meg lit bedre. Jeg bestemte meg for å ikke gi opp uten en kamp, jeg skulle gjøre alt for Andre, min Andre. Og overasket ham på senga med favoritt frokosten hans, amerikanske pannekaker med sirup. Og med morgen sex som belønning føltes det som en solid innertier. Meg 1, June 0.
Nytt biffkjøtt
Start from the beginning
