Malene's POV
Noen tror at barndommen varer for alltid, i sinnet. Noen tror at utseendet fra ungdomstiden alltid vil holde seg, fordi at de har for god selvtillit.
Det å være ungdom er hardt, det er alt for mye svevende tanker.
Jeg børstet gjennom håret mitt, flere og flere gyllenbrune hårstrå falt ned på flisene. Det var siste år på High School, første skoledag som tredjeklassing. Jeg dro på meg ei stram dongeribukse, og den mest sexy blusen jeg klarte å finne. Svart og dyster, men fortsatt sexy.
På vei inn skoleporten kom mine to gode veninner og tok tak i meg, og kom med en "beskjed" som jeg ikke brydde meg noe spesielt om.
"Malene, du, det skal begynne to nye i tredje! Begge til vår klasse. To gutter, smellpene!" tøyt det ut av Collet, veninnen min med mest sans for gutter. Blond, selvsikker og rålekker! Inkludert elevrådsmedlem og skolens elevformann. Kvinne, beklager!
"Når Collet sier noe Malene, så mener hun det. De er til å dø for. Du skjønner hva jeg mener, kom hit!" tøyt også min andre veninne, Rebecca. Brunette som meg, havblå øyne og en vakker personlighet. I vertfall ikke sjenert.
Mine to gode dro meg inn i skolebygningen, de slapp aldri uansett om jeg fulgte med dem, de bare dro og plapret i vei om disse to guttene. Etter min mening, er gutter kun bortkastet. Spesielt nå som det er siste året, tiden burde gå til viktigere ting!
"Jeg ser dem ikke, hvor kan de ha blitt av?" sa Collet med en fortvilet stemme.
Rebecca vrikker på skuldrene og begge dro til hver sin kant for å gå i gjennom bygningen en gang til.
Samtidig dro jeg inn på toalettet, morningen hadde gått så alt for fort at jeg ikke rakk å slå meg ned til en dopause hjemme. Det var rett før det slo inn til første time, og jeg kunne bare ikke komme for sent til noe dette året. I vertfall ikke første time i det viktigste året i hele mitt liv.
"Herlig" hvisket jeg for meg selv da jeg kom ut av døra, jeg vasket hendene grundig, tørket dem og gikk ut av inngangen til toalettet. Plutselig sto det en høy, kjekk, blond og kritthvit gutt foran meg.
"Hva skal nå denne flotte damen?" sa han til meg, med en stemme som gjorde det hele litt søtt.
"Til time, hvem er du om jeg tør spørre?" sa jeg, med en frekk stemme, jeg prøvde å høres litt atogant ut, men det klarte jeg nå ikke.
"Finnick. Finnick Declare. Og du er?" sa han. Navnet var nå bare rålekkert.
"Malene. Malene Swan." svarte jeg, og prøvde og si det på samme måte. Han sa ting så, nja, deilig!
Jeg begynte å stege vekk fra han, uten å si hade eller å fortsette samtalen. Han tok tak i skulderen min, "Malene Swan. Elsker det. Skal vi slå følge til timen?" spurte han meg. I det samme øyeblikk kom det en annen kjekk, mørk, mystisk og kritthvit gutt og tok meg i handen, "Gleder meg å møte deg, Malene Swan. Mitt navn er Bryson Declare. Meg og Finnick er gode brødre." Sa han, og kysset med på handen.
I samme sekund, begynte de å stirre stygt på hverandre. Begge fikk tykkere årer, røde øyne og skarpe tenner. Begge hoppet mot meg.
Alt ble helt svart.