Kom gjerne med kommentar og tips! Da vet jeg kva dere tenker og liker!
-----------------------------------------
- Hallo! Emma! Charlotte ser spørrende på henne fra plassen sin. Læreren bare snakker videre uten å bry seg. Charlotte river ut en side av skriveboka, hun skriver ned noe og kaster det bort til Emma. Læreren stopper med babblinga og ser på dem. De ser uskyldig på læreren. Fort tar Charlotte opp lappen. Endelig er timen over. Ute er været fint og Charlotte setter seg på en av huskene. - Er det noe eller noen, du er så stille i det siste? Spør Charlotte nysgjerrig. Jeg rister på hode men føler at kinnene mine sier noe annet. Charlotte lyser opp - fortell! Hvem er det? Jeg vil vite alt, er han kjekk? Når jeg åpner munnen for å si noe føler jeg mobil i lomma. Det er Kasper.
melding:
hei kjære, kommer du? Jeg står rett rundt hjørnet!
Jeg sier fort hade og løper bort til han. Han kysser meg mykt og sier at jeg skal setter meg bakpå motorsykkelen.
Vi kjører ikke langt, allerede etter fem minutter stopper han og setter seg ned i gresset. Det er varmt og sola skinner. Kasper tar fram en liten boks, den er svart med sølv skrift. Han rekker den til meg og åpner den, en skinnende ring kommer fram. Jeg er stum en liten stund og ser forundret fra Kasper til ringen og tilbake. - Er den til meg? - Ja, bare til deg, du er den søteste jeg kjenner, min sol om morgen og stjernen min om natta. Den er til deg, ta den på deg sånn at jeg kan se om den passer! Ringen passer perfekt og jeg kjenner er deilig varme strømme gjennom kroppen. Hele dagen sitter vi i parken, bare vi to.
Hjemme er det mørkt, fort skrur jeg på lyset, det er to meldinger fra Charlotte. Hvor skulle du? Kommer du hjem til meg i kveld? Jeg kaster mobilen på senga og går ned til kjøkkenet for å finne meg noe mat. Det ligger en lapp på bordet, den er fra mamma.
Hei kjære,
Jeg kommer hjem sent i dag, du må bare lage deg litt mat selv.
Nyt helgen! Vi snakkes på mandag.
Klem!
Det er alltid det samme, våkne opp om morgen, gå på skole, være alene hjemme. Jeg er glad jeg møtte Kasper i en kafé i byen for nesten en måned siden. Nå har jeg noen å snakke med, han er så forståelsesfull, selvsikker og kjekk. Kasper er så omsorgsfull og jeg får gaver hele tiden. Han spurte om jeg kunne vente litt med å fortelle andre om oss, jeg syntes det var greit og sa at jeg skjønte det. Jeg kunne gjort alt for han!
Helg! Fort børster jeg håret, tar på meg noen klær, pusser tenner og spiser en brødskive. Jeg kjenner etter om jeg har puttet pengene i jakkelomma og løper ut døra. Bussen går om fire minutter og vis jeg forter meg rekker jeg det så vidt. I bussen er det varmt og jeg drømmer meg bort. Der står han! Jeg løpet ut av bussen og gir han en diger bamseklem. Han vil vise meg leiligheten sin og sammen går vi bort. Leiligheten er diger, en kjempe stor TV, et stort kjøkken, og alt ser kjempe dyrt ut. Jeg ser lykkelig på Kasper, at en som han vil ha meg, meg av alle jenter! Vi har det kjempe fint sammen, vi spiser suppe, snakker og ser på film. Etter filmen ser jeg på klokka, den er 19:38 og bussen gikk 19:30! Jeg ser forskrekket på Kasper - Du kan få lov å sove her vis du vil. Jeg tenker meg om et øyeblikk men bestemmer meg for å være her. Vi bestiller pizza og han tar fram øl. - Ehh. Starter jeg. - Det er bare å ta, du kommer til å like det. Han smiler forsikrende til meg. Jeg blir flau over å ikke ha drukket øl, jeg er jo 16!
Når vi endelig legger oss er kroppen min tung og sliten. Jeg drar dynen over meg og prøver å sove. To hender stryker meg over ryggen, ned på rompa og oppover igjen. Jeg snur meg og kysser han på munnen. Han trykker meg inntil seg og sier han elsker meg. Han vil ta av meg singleten men jeg holder den at. - Jeg vil ikke. Jeg snur bort hode mitt men han tar det i hendene sine og kysser meg igjen. Han tar tak i meg og legger meg inntil seg. - Kasper. Jeg vil ikke. Han ser på meg. Øyne ser klare men kalde på meg. Han kysser meg hardt men snur seg så bort og sovner.
Hodet mitt banker og kroppen min er tung. Forsiktig reiser jeg meg opp og ser meg rund. Kasper har allerede stått opp og det kommer enn forlokkende luft fra stua. - Hei kjære, du kan gå og ta deg en dusj så spiser vi frokost når du er ferdig. Resten av dager gjør vi ikke så mye og Kasper kjører meg tilbake med motorsykkelen klokka fem. Det er ingen hjemme. Jeg tar på meg noe annet og setter meg ned i sofaen. Det ringer på, jeg vet hvem det er men orker ikke å måtte lyge så jeg gjør ingenting.
Pling. Melding fra Kasper.
Savner deg! Kommer du til meg på onsdag? Det kommer noen venner men jeg kan hente deg klokka 4! Kyss
Fort sender jeg en melding tilbake.
Selvfølgelig kommer jeg, gleder meg. Elsker deg!!
Det har og kommet flere meldinger fra Charlotte, hun er bekymret og vil vite hvem det er. Charlotte er alltid så snil og bekymret men det er ikke det jeg trenger nå.
Onsdag, det er lenge til. Jeg legger meg tidlig den kvelden. På mandag blir jeg overstrømmet med spørsmål fra Charlotte men jeg har lovt å ikke si noe. Hun er sta men jeg klarer å finne på no annet å snakke om. Tirsdag blir det samme som Mandag, jeg kan nesten ikke vente til i morgen. Dagen går sakte, jeg gjør lekser når jeg kommer hjem og legger meg rett etter kveldsmat.
Endelig er skoledagen ferdig, jeg løper hjem sånn at jeg rekker å ta på meg noe annet. Jeg løper ut døra og rundt hjørne av gata. Der står han, men det er noe nytt ved han. Han ser litt annerledes ut i dag, men jeg klarer ikke å sette fingeren på det.
Litt senere kjenner jeg luften som strømmer forbi, kroppen til Kasper foran meg, jeg har aldri følt meg så fri. Vi kjører lengre enn vanlig og lurer på hvorfor, men gidder ikke å spørre. Jeg vil ikke ødelegge stemningen. Etter et kvarter kjører vi inn en vei som er omringet av trær. Litt senere kommer vi fram til en stor port. Kasper trykker på en knapp og en stemme spør hvem det er. - Det er Kasper. Jeg har med meg Emma. Porten går sakte opp og Kasper kjører inn. - Hva gjør vi her? Hvor er vi? Nervøs prøver jeg å få kontakt med Kasper men han sier ingenting. Han slår av motorsykkelen og sier at jeg skal gå av. Det er noe med stemmen hans, så hard og bestemt. Han tar meg i armen og leder meg inn, det står en diger vakt foran døra men da han ser Kasper åpner han døra og slepper oss inn. Jeg ser spørrende på Kasper men han ser bare rett foran seg. Det er stille og litt ubehagelig inne, gangen har lilla vegg og et gulv som jeg kan se meg selv i. Alt er så rent men likevel litt gammeldags og det er litt romantisk. Et sted innefra kan jeg høre musikk og latter. Det står menn i dress ved hver dør. Plutselig er det en dør som åpner seg, en mann i dress kommer ut, han smiler til meg og så nikker han til Kasper. Vi går inn i rommet mannen kom fra og jeg blir blendet av lyset. Rommet er hvitt og åpent, en sofa og et bord og to stoler. På den andere siden av rommet er det enda en dør. Ved siden av en av stolene står det en plastpose og en skoeske. Det er en mann til der som sitter i en av stolene, han reiser seg opp når han ser oss og sier han heter Mister Young. Han måler meg fra topp til tå og nikker til Kasper. Han ser asiatisk ut, han holder en drink i den ene hånden og en sigar i den andre, han setter seg ned igjen. Kasper nikker til meg og sier jeg skal sette meg ned. Jeg ser usikker på han men han smiler og nikker mot sofaen. Så går han ut. Han etterlater meg her alene! Jeg hopper opp og vil følge etter han men Young holder meg igjen.
- Sitt down! Skremt ser jeg på han, han har et stort smil klistret på munnen. - You are a nice girl, you will like it. Han ser fornøyt på meg. - Hva? Hvor er Kasper? Jeg begynner å føle meg ganske fortvilt nå, hva gjør jeg her. - You must not be scared. Taket his and go to that door. Han peker på en dør og rekker fram posen. Redd blir jeg sittende og stirrer på døren. Klikk. Jeg hopper opp, foran meg holder mannen en pistol. Han peker på døra og rekker fram posen med den ledige hånda. Jeg tar tak i posen og går sakte bort til døra, han nikker fornøyt. Pistolen peker på meg. Bak døra er det en slags garderobe, jeg ser inni posen og tar ut klærne. Det er en kort kjole, den er rød. - Are you finished? Bak meg står mannen med skoesken. Han holder fortsatt pistolen så jeg tar fort på meg kjolen.
Plutselig er det bråk overalt, det er noen som skriker og det er menn som roper. Mister Young løper mot døra men kommer fort tilbake. Jeg hører noen som løper over gangen og kvinner som gråter. Menn som roper, og ting som knuses.Han tar opp en mobil og hvisker fort noe til den andre personen. - Police. Sier Young. Han ser på meg og setter pistolen mot hodet mitt. Han dytter meg videre inn i garderoben. Bak et gardin er det en dør. Han åpner den fort og dytter meg opp trappen. Jeg kjenner pistolen stikke meg bak i ryggen. Jeg ser bak meg men det er ingen i rommet her. Vi kommer til en dør. - Open it! Jeg åpner døra fort og Young forter seg videre. Døra leder oss til en lang gang med mange dører, det er ingen menn i dresser her. Han tar tak i meg og dytter meg til en av dørene. Det er en trapp som går nedover og nede er det to dører. Han åpner døra med den ene hånden og dytter meg videre. Vi er ute! Jeg kan ikke tro det!
- Don't say a word! Han dytter pistolen mot hodet mitt og vi kommer til et gjerde.- Please let me go! I will say nothing. Jeg ser hjelpeløs på han. - Stopp! Politi! Ikke rør dere. Det står 2 menn og en kvinne i uniform bak oss. Young snur seg mot dem og trykker meg inntil seg. Jeg kan kjenne hjerte hans banke mot ryggen min
- If you come closer I will shoot her! I will go out here and I will let her go when I don't need her anymore! Pusten min stopper opp og jeg kjenner det banke i hodet mitt. Han drar meg med seg, trykker pistolen litt ekstra mot hodet mitt. Ser rundt seg og stopper opp. Plutselig er vi omringet av politi. Young stopper. Roper om at han vil skyte meg. Hører ikke på politiet. Politiet prøver å få kontakt med han men han bryr seg ikke. Han prøver å dra meg videre men politiet står i veien. Trårene strømmer over kinnene mine. Et stad bak politiet står Charlotte sammen med en kvinne i uniform. Flere ambulanser står ved porten. Kasper blir dyttet inn i en politi bil sammen med flere andre. Young peker på meg med pistolen. Plutselig kjenner jeg en intens smerte i bryste mitt. Jeg gjesper etter luft. Jeg hører flere skutt. Politiet som roper. Charlotte som skriker. Young løper. Jeg detter ned i bakken. Gjesper etter luft. Jeg kjenner blodsmaken i munnen og vet at det er over. Det siste jeg ser er Charlotte og en mann i gul og rød uniform...