Trouble maker Gunnarsen sesong 3

Kapittel 13

  Jeg stoppet Martinus. Så han inn i øynene. Tårene hans renner. Han gråter. Uten noen ord bare ga jeg han en en lang klem❤. Han klemte godt tilbake. Strøk meg over ryggen imens vi begge felte noen tårer. "Unnskyld"sa jeg lavt. Han klemte meg hardere. "Du skal ikke si unnskyld"sa han like lavt som meg. Regnet pøste ned på oss. Klistret oss sammen. Martinus holdt rundt meg så mye han klarte for at jeg ikke skulle bli våt. Men regnet kommer fra alle kanter. Det startet å tordne. "Vi går inn"sa han og slapp meg. Jeg bare klemte han igjen. Jeg vil ikke gå inn. Jeg vil være her. Med Martinus❤. For jeg har ingen andre😔.
-Neste dag-
Martinus har fått meg med på skolen. Han er egentlig syk. Feber og forkjølet etter i går, men han drar for å passe på meg😟. Han er den vennen alle trenger. Er der for dem. Jeg har sagt han bør gå hjem. For han er ikke frisk😟. Han hører ikke etter. Så da får det bare bli sånn. Det er time. Jeg har klart å holde unna tanken av Marcus. Før skolen så jeg dem. Han og Victoria. De stod uttafor skolen og...ja😔. Hun går heldigvis ikke på skolen vår. Hadde hun gjort det hadde jeg klikket! Nå sitter Marcus bare å tekster med henne i timen. Vi har byttet plasser. Jeg sitter med Fillip. Kleint. Ingen har sagt noe hele timen. Det blir bare så flaut etter den episoden vi hadde første gangen vi møttes😅. Det ringte ut. Vi ble sittende igjen. Bare oss. Jeg så på han forsiktig. Jeg må si noe. "Unnskyld. For det jeg gjorde før i uken. Det var, eh, dumt av meg"sa jeg rart. "Ja det var det"sa han like rart tilbake. Han har ikke sett på meg enda. Han ser ned i mobilen. "Du. Jeg vil ikke at vi skal være surr på hverandre eller noe. Venner?"sa jeg litt mer forsiktig. Han så opp. Smilte skjevt. "Joda. Men ikke noe mer enn det"sa han fortsatt litt smilende før han gikk. Jeg sukket. Det var det...