T A Y L O R
"Du ser helt død ut," renner det ut av Ashleys munn. Hun sitter ytterst på stolen sin, med håret hengende rundt hodet som en eller annen merkelig, platinablond gardin.
Kantinen er stappfull, som vanlig, og jeg sitter med vennene mine, som vanlig, men alt virker så unormalt uvanlig selv om jeg ikke klarer å finne ut hva som har endret seg.
"Ærlig talt, har du ikke sovet i natt?" Fortsetter hun, og øynene hviler på meg.
Jeg skvetter opp fra min tidligere halvveis sovende posisjon og retter blikket mot mitt storslåtte publikum - Ashley, som borer blikket sitt inn i mitt, Christina, som ser ut til å være mere opptatt av å regne ut antall kalorier det befinner seg i lunsjen hennes, og Connor, som er i en eller annen diskusjon med et par andre gutter helt på enden av bordet og stadig gløtter noen blikk mot meg. Alle sitter likevel liksom på kanten av stolene, som om de alle lurer på hva i alle dager Taylor, av alle mennesker, har holdt på med som fikk henne til å se.. Vel, mere død ut enn vanlig.
"Jeg..." Mumler jeg, og innser at jeg ikke har den minste anelse om hva man svarer til et sånt spørsmål. Jeg kan jo ikke akkurat fortelle henne at jeg, lille Taylor som knapt sier noe, tilbrakte natten med fire australske gutter og en hel del instrumenter på et sted vi strengt tatt ikke hadde lov til å være.
"Jeg var med..." Fortsetter jeg og velter i mine egne ord på jakt etter en eller annen unnskyldning. I samme sekund braker det i stolen ved siden av meg, og jeg kan nesten merke hvem det er allerede før jeg ser på ham.
Plutselig er alle samtaleemner ved bordet dødd ut. Christina mister en bit kylling tilbake i matboksen så cæsardressing spruter utover bordet, og Ashley stirrer så fast på Ashton at man skulle tro blikket hennes hadde frosset seg fast.
Og midt i alt dette kaoset, som om han velger å gjøre alt enda mere merkelig, smiler Ashton svakt og sier: "Hei."
Jeg kan føle det brenne i ansinktet mitt, og prøver å unnvike blikket hans.
"...Hei," hvisker Ashley nølende tilbake, men blikket hennes er nå festet på meg. Øynene hennes ser ut til å prøve å lese tankene mine, og avslører hva hun selv tenker:
Ashton. Jeg var med Ashton.
Faen.
Den kleine stemningen holder fremdeles fast idet Christina stille tørker cæsardressing fra bordet, og de andre bare bytter på å stirre på meg eller Ashton.
"Okay..." Hører jeg Ashton mumle spørrende under pusten, før han snur seg mot meg i stedet. Håret er fri for en bandana, for en gangs skyld, men henger fremdeles like bustete og krøllete over pannen hans. Han ser mere levende ut enn før, noe som er helt på jordet, da jeg sitter her og prøver å forklare alle hvorfor jeg ser ut som en mumie som nettopp klatret opp fra graven.
"Eh... De andre drar i natt," mumler han nølende, og river meg ut av tankene.
Jeg kan merke de andre stirre på oss som om vi skulle være en eller annen såpeopera. Ærlig talt, har de aldri sett en normal samtale?
"Åh," ramler det ut av meg. Jeg likte de guttene, og bare tanken på at jeg aldri vet når jeg får se dem igjen når de drar, fyller meg med tristhet.
Ashton biter seg i leppa, noe jeg aldri har sett han gjøre før. "Og de lurte på... Jeg lurte på... Vi lurte på om du ville komme over til pizza."
"Pizza?"
"Ja. Og Camp Rock."
Det høres harking fra Christina, som tydeligvis har fått kyllingbiten i vrangstrupen.
Jeg må nesten le. "Camp Rock?" Gjentar jeg, og tanken på at de fire guttene krøller seg sammen og ser på Disney-filmen en fredagskveld detter i hodet på meg.
Ashton smiler. "Det er Michael. Han elsker den. Og du kan ikke si at det ikke er en god film." Det siste han legger på får meg til å lure på om jeg fremdeles sover, og dette er en form for drøm. Men ikke en gang min egen fantasi ville vel klart å finne på det her.
De andre ser fortsatt like sjokkerte ut, men klarer endelig å forme noen ord. Dessverre er det Ashley som tar det, og spørsmålet hennes triller ut av munnen skarpere enn tuppen av en pilspiss.
"De andre? Er det flere av dere?"
Måten hun sier på avslører at hun totalt har endret syn på Ashton. Hun gikk fra å være like gal etter ham som alle andre, til nå å snakke om ham som om han er et dyr i en dyrepark. Og jeg tror jeg vet hva som fikk henne til å endre mening.
Han begynte å henge med meg.
"Hva har vi nå?" Skyter Connor inn før noen rekker å reagere. Jeg tviler på at den organiserte gutten han er ikke allerede vet det, men i det minste har han vett nok til å distrahere Ashley fra å gå helt FBI her.
"Historie," hører jeg Ashton mumle, og rynker brynene i forvirring.
Betyr dette at han kommer til timen?
Jeg snur meg mot ham, og alt han gjør er å trekke på skuldrene til svar.
"Jeg har ikke særlig lyst til å skrubbe gulvet på KFC igjen."
***
"De hater meg."
"De kjenner deg ikke. Det er en forskjell."
"Jenta med det svarte håret holdt på å dø fra et hosteanfall når jeg satte meg ned. Er du sikker?"
Jeg sukker. Aldri i livet ville jeg sett for meg at Ashton kunne bli nervøs for om vennene mine likte han eller ikke - men her sitter han, på gulvet med en bolle med potetgull foran seg, og tankene hans ser ut til å ha falt tilbake på episoden i lunsjen.
Lukten av pizza fyller luften, og lyden av surmuling fra Michael kan høres helt inn til stua. Calum sitter og fikler med den enorme hvite skjermen foran oss, som tydeligvis skal fungere som en prosjektor innen kvelden kommer.
Jeg tviler på om dette funker, men lar være å kommentere det. Hvis alt skulle ende opp med å gå galt, har vi i hvert fall potetgullet og pizzaen.
"Er den ferdig nå?" Sutrer Michael fra kjøkkenet, og stemmen hans oppfølges fort av Luke. "Du spurte om det samme for tretti sekunder siden. Nei vent - tjueåtte."
En overdrevent fnys som ikke kan komme fra noen annen enn Michael svarer Luke surt. "Du og de matte-greiene dine. Jeg strøk i matte, jeg. Og likevel er jeg mye mere vellykket enn deg. Matte er noe piss."
Resten av diskusjonen deres får jeg ikke med meg, for jeg merker tyngden av en person presse ned på sofaen like ved siden av meg. Jeg snur meg, og den brune krølltoppen har tydeligvis bestemt seg for å sette seg ved siden av meg.
"Du burde klippe håret," bemerker jeg.
"Klippe det? Jeg har brukt måneder på å gro det ut, jo," mumler Ashton tilbake. Han smiler, og ser ikke lenger trist ut. Faktisk så ser han så tvers igjennom lykkelig ut at det nesten stikker i øynene.
Noe som er litt rart, da hans beste venner drar om kun noen timer.
Han åpner munnen for å si noe, men stemmen til Michael overdøver ham.
"DEN ER FERDIG! DEN ER- AU!"
Jeg kan bare se for meg hva Michael kan ha fått til nå.
"Jeg burde gå og sjekke hvordan det går," mumler jeg til Ashton.
Jeg vet ikke hvorfor, men tanken på at han kanskje skulle si noe viktig skremmer meg. Jeg vil ikke ødelegge øyeblikket. Og man vet aldri med Ashton.
Han lukker munnen og nikker. "Det er sikkert best - Michael og ild er ikke en bra kombinasjon."
Jeg spretter opp fra sofaen og farter inn på kjøkkenet. Lukten av pizza slår mot meg bare jeg setter et skritt innenfor døren, men synet er ikke like tilfredsstillende.
"Michael," begynner jeg. "Hva i helsikke er det du holder på med?"
Luke ligger langflat på gulvet og ser ut til å ha veltet. Michael er halvveis i gang med å dra ut pizzaen, men uten grytekluter er den oppgaven litt vanskelig.
"Hva? Jeg er sulten," surmuler Michael.
"Du er alltid sulten, Mikey," mumler Luke tilbake før han stabler seg på beina med litt strev. "Det betyr ikke at du kan kjøre helt The Hunger Games."
Den fargerike gutten himler med øynene og rygger vekk fra ovnen, selv om et glis vokser på leppene.
"Nei vel. Da får vel dere profesjonelle ta dere av det, da," fastslår han med en enorm dose sarskasme. "Alene."
Han snur på hælen, med et fjollete glis, og tre sekunder senere er den enorme Skittle-gutten ute av rommet.
Et enormt overdrevent sukk høres fra Luke. "Jeg skal sitte i et fly i seksten timer med han der."
Jeg ler. Disse guttene kan virkelig ikke være normale, kan de?
Imens jeg begynner å styre med å ta ut pizzaen av ovnen føler jeg Lukes blikk hvile på meg, og da jeg endelig får det til snur jeg meg bare for å få bekreftet akkurat det.
"Hva er det?" Mumler jeg.
Please si at det ikke er noe galt med pizzaen.
Luke forsikrer seg om at kjøkkendøren er lukket før han fortsetter.
"Jeg ville bare si takk," begynner han, og jeg klarer ikke tolke om stemmen er nervøs eller ikke.
"For å ta ut pizzaen? Ærlig talt, det er da ingenting."
Han rister på hodet, noe som fører tim at det høye håret faller litt ned. "Nei. For Ashton."
Jeg hever et øyenbryn, og han fortsetter. Jeg legger merke til at han sier mye mer nå enn i starten. Selv stemmen hans virker høyere. "Jeg tror ikke helt du vet hvor mye du betyr for ham," sier han, og jeg holder på å miste pizzaen.
"Hvordan vet du det?" Renner det ut av meg.
Luke smiler. "Man ser det på ham," mumler han. "Og dessuten pleide han å røyke tre pakker om dagen før han møtte deg."
Det kan jo være tilfeldig. Hva er det de sier? Tiden heler alt? Det betyr ikke nødvendigvis at jeg hadde noe med saken å gjøre.
"Eh... Ingen årsak?" Prøver jeg meg på, og får lyst til å gi meg selv en face palm for det dumme svaret.
Luke ser ut til å holde tilbake et glis, men før han går legger han til;
"Du lover å ikke såre ham, ikke sant?"
Og med en enorm pizza i armene, en utrolig mangel på søvn og i en aldeles nydelig pysjamas, sier jeg løftet jeg vet jeg må holde.
"Jeg lover."
Og så returnerer jeg tilbake til stua for å se på en Disney-film med fire gutter jeg nå betrakter som vennene mine, og for en gangs skyld trenger jeg ikke tenke på noe mer enn det.
Hello internet
Ja, da har det altså gått to uker uten oppdatering.... I'm sorreh
Jeg suger på å oppdatere, jeg er klar over det. Jeg tenkte jeg kanskje kunne begynne med å ha faste tidspunkt å publisere på, sånn cirka to ganger i uken, høres det greit ut? Torsdager og søndager, maybe?
La oss håpe det får litt fart på sakan, selv om jeg ærlig talt tviler på at jeg klarer det
Men hey, aim high, hit low, right?
(Jeg kan virkelig ikke skrive noe uten fandom references, tydeligvis)
Anywaaaay... Jeg må bare si at HERREGUD YOURE ALL SO NICE OMG HOW
(Takk til engelsken, ja)
Men liksom... Forrige del fikk nesten 100 kommentarer? Lol whut?
Så tusen, tusen takk, lava you all, fortsett å kommentere og stemme og å være amazing og PM MEG OM DU TRENGER NOEN Å SNAKKE MED
Takk for meg
Im awkward
Bai