Jeg våknet som vanlig, med det passe bustete håret mitt... det ble en litt het natt for å si det sånn.
Det plinga i mobilen min, jeg strakte ut hånda mi, prøvde å få taki den. Uten å lykkes måtte jeg Desverre lene meg for å få taki den. Jeg så på klokka 04:57 serriøst, å Thea snappet meg. Nå?
Jeg åpnet snappen , "hva skjer?" Skrev hun.
"Hva skjer med å være oppe så seint?" Sendte Jeg, med en bilde av det bustete håret mitt.
"Du vet" sa hun å sendte bilde av gulvet, jaja. Klæra dems lå strødd rundt om i rommet, å jeg skjønte godt hva hun mente.
"Hva skjer med det bustete håret ditt a?" Sendte hun igjen.
"Du vet" sendte jeg til henne.
"Å, fortell!" Skrev hun til meg, men denne gangen på meldinger
"Forteller ikke nasty detaljer for å si det sånn" sendte jeg tilbake.
"Å,😔" sendte hun.
Før jeg tror mobilen min datt ut av hendene noen, for jeg sovnet ihvetfall.
"Hello?!" Hørte jeg noen i det fjerne si.
Øynene mine svidde da jeg lukket de opp litt, jeg lukket de fort igjen.
Å lukket de opp igjen, jeg skvatt.
"Sorry!" Sa en stemme.
"Hva faen? Hvem er du?!" Sa jeg sjokka å så på han lenge.
Marcus lå rolig ved meg å sov, Okei. Han er her ihverfall.
"Ehh, ja bare gå ut i stua, skal bare kle på meg litt..." sa jeg sakte å himla sakte med øya.
"Oki!" Sa han glad å løp ut.
Jeg ristet sakte på hodet, oki, det der var rart.
Jeg kledde på meg noen koseklær å gikk ut i stua.
Der satt han i sofaen våres.
"Hvem er du?!" Sa jeg sjokka, han var tydelig på min alder. Kanskje 1 år eldre.
"Jeg er Robin!" Sa han glad å rekte meg hånda hans.
"Jeg vet hva du heter" sa han sakte, tok nesten hele ansiktet hans oppi ansiktet mitt. Skulle han kysse meg?! Hva faen!
Jeg trakk meg tilbake.
"Du heter Sofie, hollestad!" Sa han igjen. Okei, han var rar.
"Kjenner du meg ikke igjen?" Spurte han meg, mens han satt på mobilen å gikk inn på bilder.
"Nei, Sorry" sa jeg sakte, satte meg ihvetfall 18 cm fra han.
"Husker du ikke at foreldrene mine Eide den hytta!" Sa han å pekte på den gamle hytta.
Jeg lukket øynene mine sakte, tenkte meg godt om. Et minne kom opp.
Å han var i minnet, jeg kjente igjen øynene hans.
Jeg husker at vi var knapt 8 år, men vi var ute å badet.
"Var det deg! Vi som bada å da du datt uti vannet?!" Sa jeg sjokka, det kunne ikke være mulig?!
"Ehhh..." startet han, men så ned i mobilen igjen.