32
Waste the Night
JEG ELSKER DEN GIFEN AV MICHAEL HELT ØVERST DER HOLY SHIT
+
~ Leona ~
"Hva er det neste punktet på listen da, Luke?"
Luke snur blikket opp fra notatboka si og opp på Calum fra der han sitter plantet i campingstolen, som ser spent bort på den blonde kompisen sin. Lukes lepper utvides til et lurt smil, og han beveger de lyseblå øynene mot Michael, som sitter og fikler med det lilla håret sitt i stolen mellom Luke og Calum.
"Male Michaels vogn."
Michaels hode skytes opp med en gang han hører navnet sitt, og jeg fniser litt over hvor uoppmerksom han er. Michael veksler blikket sitt mellom de to karene, og leppene hans sniker seg opp i et nysgjerrig smil. "Hæ?"
"Vi skal male vogna di," gjentar Luke med himlende øynene, og den lillahårede gutten hopper nesten ut av stolen sin.
"Endelig!" jubler han, og klapper i hendene før han lener seg tilfredsstilt tilbake i stolen igjen. "Nå i dag?"
Luke trekker på skuldrene og strekker munnvikene nedover i et likegyldig ansiktsutrykk. "Så fort Ashton og Max er tilbake med maling og spray."
Alle unntatt Max og Ashton, som er på byen, sitter rundt bordet, og jeg er lettet over at alt er blitt som før igjen.
Jeg kjenner Calums varme hånd flette fingrene våre løst sammen i fanget mitt uten at noen andre merker det.
Vel, nesten alt.
"Maler dere vogna etter hver campingtur?" spør jeg nysgjerrig, og prøver å skjule det faktum at jeg rødmer som en gris, noe Calum fra stolen ved siden av meg ser ut til å merke.
Jeg får bare så vidt med meg at Luke mumler et "nesten" som svar, da Calum et lite sekund plasserer de varme leppene sine lett mot hånda han holder i.
Jeg snur blikket sakte mot Calum, som later som om han er veldig opptatt av fluen på bordet foran seg. Jeg trekker hånda mi avvisende til meg, og dytter hånd hans forsiktig ned fra fanget mitt; kun for å irritere han.
I sidesynet merker jeg at Calum med en gang snur hodet sitt mot meg, og krysser armene misfornøyd over brystet. Jeg fniser der jeg mislykket prøver å overse han, og later som om jeg er veldig interessert i samtalen de andre to guttene har.
"Blomster?" undrer Luke, men pekefingeren på haken.
"Njee... Smilefjes?" foreslår Michael, og ser ikke helt overbegeistret ut over det Luke nettopp har sagt.
"Håndavtrykk!" roper Luke gira, og sperrer opp øynene med et lurt smil om munnen.
"Jaa!" klapper Michael i hendene, og ler en høy og fnisete latter.
Jeg ser nysgjerrig bort på dem, som bare ser lurt bort på hverandre uten å si noe.
Før jeg rekker å finne ut mer av hva de to guttene nettopp har diskutert, blir oppmerksomheten min snudd mot Calums søte stemme som gira sier; "Hei Lubeert!"
Han plukker opp den lysebrune hunden fra bakken, og det lille beistet legger seg godt til rette i fanget hans. "Vet du at du er den fineste skapningen jeg noen gang har sett?" sier han søtt, og klapper hunden på magen før han kikker lurt bort på meg.
"Du er det peneste jeg noen gang har sett..." fortsetter han rettet mot hunden med øynene så godt som låst fast i mine, og jeg bare himler med øynene. Jeg trodde aldri jeg skulle si dette, men jeg tror jeg er sjalu på en hund.
"Du er mye finere og snillere enn den lillahårede jenta der borte," hvisker han i øret på den mellomstore hunden, og peker bort på meg.
Jeg gisper furtent, og smekker lekent til han på overarmen.
"Auu!" ler han, og latteren hans smitter over på meg også.
Jeg plasserer albuene på det varme bordet foran meg, og lener hodet mitt søtt på hendene mine.
Spillet Calum nettopp har satt i gang er et spill jeg vil vinne.
"Luuke?" spør jeg uskydlig, og smiler søtt til han da han heiser på øyebrynene og svarer med et "hm?"
"Du har veldig fint hår i dag," roser jeg han, og jeg merker hvordan Calum med en gang stopper med alt han gjør, og spisser ørene ved siden av meg.
Luke ser først veldig forvirret ut, før kinnene hans blir helt røde, og blikket hans flakker. "Ehm... Takk?"
Han studerer meg og Calum med mysende øyne, før han ser ut til å skjønne hva som pågår. Han retter seg opp i ryggen, rensker halsen, og svarer; "Du ser ikke så aller verst ut du heller."
Calum himler med øynene, snur blikket ned på hunden i fanget hans og nekter å se på noen av oss. Jeg legger merke til hvordan han klapper Lubert med enda hardere og stive bevegelser enn i sta, og jeg ler nesten da Michael ser ut som et eneste digert spørsmålstegn der han sitter og forvirret ser på oss tre etter tur.
Jeg lener meg fornøyd tilbake i stolen, og gir Calum et overlegent blikk da han ser på meg. Han trekker brynene sammen i et ufornøyd ansiktsuttrykk, og jeg bare smiler over hvor søt han er tilbake.
Han himler enda en gang med de mørkebrune øynene, og prøver å gjemme smilet jeg ser kryper seg oppover kinnene hans i det han ser bort.
"VI ER HJEMME MOTHERFUCKERS!" hører vi etter et smell jeg antar er en bildør som smelles igjen, og mellom den brune og den fargerike vogna popper Max og Ashtons hoder ut.
"Har dere kjøpt maling?" spør Michael med en energisk gnist i øynene, og snur seg 180 grader rundt i stolen for å få se de to ungdommene.
Ashton trekker fort frem en pose full av malingsspann i alle regnbuens farger, og flere gisp høres fra rundt under partyteltet.
"Skal vi sette i gang, eller?" spør Luke, klapper hendene sammen, reiser seg opp til sin fulle høyde og griper posen ut av Ashtons hender, før han til slutt utforsker innholdet.
Alle reiser seg fort opp, og like etterpå har vi renset vekk alt som ligger foran den fargerike vogna og står klare med tannlege-hansker og hvert vårt malingsspann i hendene. Ut av vogna kommer Michael med en hel haug med malekoster i armene, i alle sorter og former.
Han slenger alt ned i gresset, og jeg plukker opp en som er så slitt og gammel, at den nesten har mistet alle hårene.
"Ahhh, den husker jeg vi brukte den aller første gangen vi malte denne vogna," plystrer Michael, napper til seg penselen og holder den studerende oppe i været foran ansiktet sitt. "Vogna var helt lik Lukes før."
Både jeg og Max sperrer opp øynene i overraskelse, og jeg ser fort bort på den mellombrune vogna et par meter unna denne. Når jeg studerer den fargerike igjen, ser jeg ikke en eneste flekk av den samme fargen som den brune vogna har.
"Hvor mange ganger har dere campet egentlig?" ler Max som dratt rett ut av tankene mine, og de andre guttene fniser.
"I hvert fall flere ganger enn du kan telle på alle oss seks' hender til sammen," svarer Luke, og jeg gidder ikke regne ut mattestykket en gang for å skjønne at det er grassalt mange ganger.
"Ok, så i dag er oppgaven vår å sette av håndavtrykk på vogna uten å røre dette området," konstruerer Michael, og peker på de fem digre strekene midt på vogna jeg tipper er en logo av noe slag. En lyspære tennes over hodet mitt, og jeg skjønner at det var det Luke og Michael diskuterte rundt bordet for en liten stund siden; hva vi skal male.
"La oss ha en konkurranse," foreslår Calum, der han står og studerer vogna som et lerret rett før du skal male på det. "Vi bestemmer oss for en farge hver, og så teller vi hvem som har klart å fått flest håndavtrykk på vogna når vi er ferdige."
Alle vi andre nikker oss enige, og vi krangler litt over hvem som skal få bruke hvilken farge. Vi ender opp med at Max har oransje, Calum har grønn, Luke har blå, Ashton har rød, Michael har gul, og at jeg har lilla.
"Er vi klare?" spør Ashton, og alle vi andre nikker. "Tre, to, en, START!"
Alle dypper hendene sine ned i malingspannene, før vi klasjer hendene våre på vognas overflate.
***
"Tiden er ute!"
Alle legger fra seg malingsspannene i det nå fargerike gresset, og et par av oss puster slitne ut. Michael drar til seg alles oppmerksomhet da han gjesper nærmest brølende.
Et par av oss legger merke til den gule malingsklatten Michael har klart å gni rundt i hele fjeset, og Luke drar pekefingeren sin langs malingen på kinnet hans.
"Du er klar over at du nesten ser gulere ut enn Calum nå?"
Calum sukker høyt, og klasker seg selv i panna. "Jeg er ikke asiater for svarte!"
Guttene ignorerer utblåsningen, og fortsetter å ha fokuset på Michael.
"Du likner litt på de i Kiss," fniser Luke. Michael legger lange- og ringefingrene ned mot håndflata og låser de fast med tomlene, før han strekker hendene ut i været og lager en tøff grimase.
"Fuck yaasss," skriker han og heiser hendene opp og ned i lufta. Han ser litt ut som en pusekatt der han rynker på nesa og viser frem de skarpe hoggtennene sine. "Jeg er så jævlig punk rock!"
Alle - selv Calum - fniser, og Ashton slår svakt til Michael i skulderen før han begynner å sette på lokkene på malingsspannene - som den ansvarsfulle moren han er i gutteflokken.
"Skal vi begynne å telle, eller?" undrer han, og stabler de nesten tomme spannene oppå hverandre. De andre nikker, og vi steller oss nærmere vogna.
"Vi begynner med de blå," sier Calum, og gløtter bort på Luke. "En, to, tre..." Stemmen hans blir lavere og lavere jo lengre han teller, og pekefingeren hans dytter forsiktig borti hvert blått håndavtrykk på vognas vegger.
Luke har den fordelen med å være høy, så han hadde omtrent hele området over vinduet for seg selv.
"... Førti-tre," avslutter Calum, og skvetter litt til da den siste flekken han teller fortsatt er våt. Fingertuppen hans er blitt helt blå, og når Luke jubler over sin egen innsats, står Calum bare og studerer den bløte blåfargen som skinner på fingeren hans.
"Forbered dere til å tape," erter Luke, og krysser armene stolt over brystet.
Jeg rykker til da jeg kjenner noe vått og klissete på kinnet, og jeg snur meg for å se Calum stå med et lurt - og jeg må legge til veldig tiltrekkende - smil om munnen, og et forventningsfullt og lekent glimt i øynene. Da jeg drar hånda mi langs kinnet mitt, ser jeg den blå fargen på henda mine som nettopp har befunnet seg på Calums finger.
"Hey!" Jeg slår lekent til han, og han begynner bare å le imens han prøver å beskytte seg selv.
"Skal vi gå videre, eller?" avbryter Michael oss kremtende, og både Calum og jeg stopper med en gang med det vi holder på med, og blir en smule røde i kinnene.
Vi teller opp et par andre farger, og stillingen er så langt førti-tre til Luke, tretti-ni til Michael (til hans egen frustrasjon), førti til Ashton, og førti-fire til Max (til Lukes frustrasjon).
"Dette tror jeg er den jevneste konkurransen vi har hatt hittil," erklærer Ashton, og venter på å få vite hvem som vinner.
"Leona sin tur," sier Calum, og blunker kjekt til meg før han snur seg mot vogna. Det kjennes som om noen tenner på fyrverkeri i magen, og jeg smiler sjenert tilbake. Jeg er sikker på at jeg kommer til å eksplodere når som helst, og jeg kan ikke tro at jeg på dette tidspunktet ikke har smeltet blant all malingen i gresset.
Etter en liten stund er Calum ferdig med å telle, og jeg skvetter litt til da han åpner munnen - jeg har nesten glemt at han telte, for opptatt med å beundre han. Wow, hva har skjedd med deg, Leona?
"U-unnskyld?" stammer jeg da jeg ikke har hørt hva jeg har fått.
"Det samme som Ash, førti."
Jeg nikker rødmende, og skyter blikket ned i gresset da Calum stirrer på meg med et lurt blikk som forteller at han vet jeg ikke hørte hva han sa første gangen fordi jeg var for opptatt med å stirre på han.
Calum snur seg nok en gang mot vogna igjen, og teller denne gangen de grønne håndavtrykkene - sine egne. Vi fem andre står utålmodige og venter imens han teller, og er veldig spente på hvem som vinner.
"...Førti-fem, førti-seks!" jubler Calum da han har telt opp sine, og både Luke og Max sperrer opp kjeften.
"Hva? Nei!" roper Max frustrert, da hun innser at hun har tapt - som det konkurranseinnstilte mennesket hun er.
"Hva JO," svarer Calum dødsstolt, krysser armene over brystet, og nikker overlegent med de tjukke øyebrynene heiset.
"Juksepave!" skyter Luke ut, og slenger armene ut i været.
"Åssen er jeg juksepave?!" setter Calum spørsmålstegn ved Lukes antakelse - så høyt at han spytter.
"Kan noen telle over for å sjekke at han ikke har juksa?" klager Luke, og ser bort på Michael, som setter i gang.
Etter en liten stund - som virker uhyre lang - med venting, snur lillahodet seg mot oss igjen. Det er først nå jeg tenker over hvor godt den gule malingen i trynet hans matcher det lilla håret.
"Beklager dere, men Calum hadde rett."
"Neeiiiiii!" stønner Luke og Max i kor, imens Calum ler et "hva var det jeg sa?!"
"Jeg vaaant, jeg vaaant!" jubler Calum, og flakser rundt som en liten, brun sommerfugl.
De andre himler surt med øynene, og jeg tar meg selv i å le av situasjonen.
"Dårlig vinner," hoster Luke diskré, og får et drepende blikk fra Calum.
"Dårlig taper," skyter den mørke gutten tilbake, og all gleden hans er plutselig erstattet med et surt uttrykk.
+
hello suckers
dette kapittelet var litt søtt, or what? deilig med litt god stemning blant folka igjen AM I RIGHT LADIES
Hvis dere ikke skjønte det, så er gifen der oppe^ liksom da Michael får vite at han likner på de i Kiss ok nice
Vomment hvis du liker den glade og lekne versjonen av Calum igjen!!!!! ;-) Kom igjen ;-);-) Jeg venter!! ;-))
Så vil jeg bare si at dere er best kkkkkkk i ruv you all dere gjør livet mitt hundre ganger morsomere keep cool
keep swag
puss, love y'all
;-)
^^ omg det fjeset er så morsomt lol