31
Waste the Night
CALUM STOPP omg hvorfor gjør jeg dette mot meg selv
Dette understreker bare at han virkelig er en puppy k bye
+
~ Calum ~
"Jeg har falt så jævlig hardt for deg," renner det ut av meg uten at jeg rekker å tenke, og jeg kjenner hvordan skuldrene mine med ett blir hundre kilo lettere. Det virker som om jeg endelig har sluppet løs et monster inni meg som har skrapt opp hele brystet mitt.
Jeg blir helt ærlig litt overrasket av det som plopper ut av meg, men finner ikke meg selv angrende på noen måte.
Jeg mister med en gang all selvsikkerheten da Leona bare står inntil veggen og ser på meg med de store, lysegrønne øynene jeg aldri får nok av. Herregud, jeg burde ikke ha sagt det der.
Jeg blir flau over at jeg gråter foran henne, selvom jeg har gjort det et par ganger før. Det som gjør meg usikker denne gangen, er at jeg ikke er helt sikker på nøyaktig hvorfor tårene triller. En faktor er sikkert hodepinen og kvalmen etter festen i går, men jeg er overbevist om at det ikke er det eneste.
Når hun enda ikke reagerer, blir jeg helt desperat. Jeg blir desperat etter at hun skal si det samme tilbake, og jeg innser i denne stund hvor mye jeg faktisk liker henne; her jeg står og ikke orker tanken på at hun kanskje ikke føler det samme tilbake.
Jeg har hele uka prøvd å holde alle følelsene inne og overtalt meg selv om at de ikke eksisterer, fordi jeg bakerst i hodet visste at vi uansett kom til å skilles.
Men nå som hun står rett foran meg med ingen ting mere enn en bikini, og den brune huden hennes vises så og si over alt, klarer jeg ikke late som mer. Hodet mitt eksploderer, det skal ikke være mulig å være så jævlig tiltrekkende! Jeg bare får det ikke til å stemme!
"Vær så snill å si noe," hvisker jeg bedende, og jeg kjefter mentalt på meg selv for å være så utrolig svak foran henne.
Leppene hennes splittes for en stund, før de lukkes igjen. Hun stirrer bare rett inn i mine øyne, med et uttrykk jeg ikke forstår bæret av; noe som frustrer meg helt grassalt mye. Jeg vil vite hva hun tenker, vite hva hun føler.
Skyldfølelsen flommer inn i alle blodårene i kroppen min, og jeg vet hun ikke er helt sikker på om det jeg sier faktisk er sant, sånn som jeg har oppført meg i det siste.
Fy faen, jeg har vært helt jævlig hard mot henne, og bare på grunn av mitt forvokste ego. Jeg har bare brydd meg om meg selv, og selvom har jeg ikke klart å gjøre noe riktig. Jeg vet jeg var helt syk da jeg lente meg frem og risikabelt lekte med leppene hennes for kun noen sekunder siden, men hun kysset overraskende tilbake. Og når jeg nå ikke ser om hun likte det eller ikke, ikke en gang om hun mente det eller ikke, blir jeg helt vill.
Når munnen hennes fortsetter å åpnes og lukkes, men fortsatt ingen ting kommer ut, mister jeg litt håpet.
Hun burde ikke gi meg en ny sjanse, hun burde ikke tilgi meg. Jeg valgte meg selv fremfor henne, noe som brakte smerte til oss begge. Kanskje valget hun ga meg var alt jeg trengte for å innse at jeg virkelig liker henne. Jeg gikk på en smell, og fikk kjenne på hvordan en dag var uten henne; noe jeg ikke likte overhodet.
"Herregud, du gjør meg helt ga-"
Før jeg rekker å si ferdig setningen, har hun stelt seg på tærne og plassert de myke leppene sine mot kinnet mitt. Selvom det bare er en liten berøring, sender den en merkelig varme ut i hele kroppen min. Hun lener seg kjapt tilbake, og jeg lengter med ett etter mer.
Det er den minst tøffe følelsen i verden, men det er kanskje greit denne gangen.
Jeg kan fortsatt kjenne varmen pulsere fra kinnet og ut i kroppen, en følelse jeg aldri har hatt før.
Jeg sammenlikner mine nåværende følelser med alle jeg har hatt før, og kommer opp med en ny tanke om at jeg kanskje har funnet noen jeg liker enda mer enn Eliza.
Leonas lepper skinner av fukt som tidligere har rent ned langs kinnet mitt, og begge to er stille enda en stund.
Hun løfter hendene sine opp mot kinnene mine, og stryker tomlene under de tårevåte øynene mine.
Hjertet mitt dunker i en rasende fart i brystet, og jeg er nesten overbevist om at man kan se det fra utsiden. Jeg vet fortsatt ikke om hun føler det samme tilbake, og jeg kjenner nysgjerrigheten prøve å ta over handlingene mine.
Plutselig sprekker de skjønne leppene hennes opp i et smil, og jeg puster lettet ut i mistanke om at hun kanskje gjør det.
"Hva tok deg så lang tid?" spør hun lekent, før hun stryker bort de mørke krøllene fra pannen min, trekker seg tilbake, og plukker opp vannkannen som nå ligger i gresset ved siden av oss.
Jeg klarer ikke hindre smilet hennes i å smitte over på meg, og jeg himler lekent med øynene og rister rødmende på hodet i det hun snur seg og går rundt hjørnet igjen.
Hun kan bare aldri si noe passende, kan hun vel?
Jeg følger overlykkelig etter henne, og sammen vasker vi opp det siste imens jeg tenker på hvordan akkurat det er enda en ting jeg tiltrekkes av.
+
En kort del fra Calums synsvinkel :)
SAPPY SHIT blæk jeg håper dere synes dette var mere søtt i stedet for klisjé og klissete! Lol likte dere det, var det greit?
Denne delen var relativt kort, så HURRA FOR TIDLIG OPPDATERING HUEUEUE
Vomment hvis du liker kjappe oppdateringer yay, og kommenter hvis det er noe dere vil se mer av/savner litt i denne historien, sånn som campinglivet eller Lubert eller jeg vet da faen lol
Btw det hadde betydd såå mye for meg hvis vi hadde klart å fått alle kapitlene til 30 votes :-) Det er ikke et krav, men det hadde gjort meg utrolig glad! Jeg føler jeg spør om litt for mye fra dere til tider, jeg håper ikke dere synes jeg er klengete eller masende eller noe sånt?
puss, ily